Dette var mitt første møte med "Frits' " forfatterskap og, la meg si det med det samme; det blir ikke det siste!
For dette var både spennende, troverdig, interessant og, ikke minst; fornøyelig lesning. Sjelden å lese en krim med så mye finslepen humor innbakt i scenene.
Ja, måten Frits skriver på fortjener superlativer synes jeg, og synes jeg stempelet ordkunstner passer godt!
Jeg liker godt krim fra "gamle dager" og her treffer han meg også. Flotte troverdige scener fra tidlig etterkrigstid. Interessant lesning i seg selv.
For øvrig vil jeg referere til Trine Sundals omtale av samme bok. Enig i hvert eneste ord hun skriver om boka!
Kan videre nevne at jeg hadde ikke før klappa sammen siste side, før jeg heiv meg på sykkelen opp til Deichmann og fikk tak i den første boka i serien; En kald død.
Ja, nå er faktisk den også lest, veldig fin og mye felles med Øyenvitnene.
Spennende nok, Interessant og,.. vittig.
Så gjett hva som skjer nå!
Viser 2 svar.
Jeg har ikke lest denne. Men tidlig i min "bloggkarriere" leste jeg "Dødens elv" av de Bourg.
Og i omtalen er jeg inne på det du nevner. Utdrag av omtalen:
"Det som for denne leseren løfter det hele til godt over middels er tidskoloritten. Vi er nesten 60 år tilbake i tid. Og det er ganske befriende med en krim uten verken DNA-spor, skjulte datafiler eller avslørende mobilbruk.
Neida, her sendes det brev, faktisk med drosje (ikke taxi), det skrives på skrivemaskin, man sier «De» til hverandre og pumpene på bensinstasjonen er betjente. Wolff skriver for KrimMagasinet, og for oss som har levd en stund fører det tankene umiddelbart i retning av Kriminal Journalen (1952-1993).
I det hele tatt er det svært stilsikkert, det hele."
Helt enig med deg. Imponerende tidskoloritt . Fikk mange "ettertanker" under veis. Som du sier; svært stilsikert!