Ei kort bok som handler om et liv som langsomt ble ødelagt av klasse, fattigdom og politiske beslutninger. En barndom uten muligheter, og av et samfunn som snudde ryggen til de nederst på stigen. Samtidig er teksten også et forsøk på forsoning: et barn som ser tilbake på en vanskelig relasjon, fylt av både avstand og kjærlighet til faren. Han peker på Jacques Chirac, Nicolas Sarkozy, Emmanuel Macron og François Hollande som han mener er medansvarlige for farens ødelagte kropp og liv. Reduserte trygdeytelser og kuttet i velferdsordninger gjorde hverdagen enda vanskeligere for mennesker i arbeiderklassen.
Mange hyller Édouard Louis skrivemåte som er både dønn ærlig, nakent og direkte. Jeg derimot klarer verken å bli engasjert eller revet med, men minner meg om at klasse fortsatt former liv i det skjulte, også her hjemme.
Viser 1 svar.
Fin omtale. Jeg har lest flere av forfatterens bøker, men ikke denne, så den er nå notert :)
Sist sett
