Ahhh for en bok, for en personlighet. Dette er en type biografi som er skrevet på en fortellendemåte, slikt i noveller og andre skjønnlitteraturer. Språkvirkemidler som humor, metaforer og symbolisme er lett å finne i skrivemåten hans, noe som gir en flyt, glatt som en sel. Murakami forteller i retrospektiv om hans forfatterkarriere og hvilken rolle løping spiller i det hele. Og for en selvreflektert agurk han er! Måten Murakami beskriver opplevelsene og følelsene sine på i detalj, er utrolig forståelig og lett å relatere til. Sent i en maraton, forteller han om hvor digg det hadde vært med en pils akkurat i det øyeblikket, noe han brukte nesten en side på å forklare. Skulle nesten trodd at jeg og Murakami er den samme person... Selv om dette er en type biografi, klarte han naturligvis å skvise inn en tvilsom setning inn i denne suppen. Når han fortalte om hans opplevelse med å løpe med en minidiskspiller istedenfor en IPod, klarte han å glippe ned såpen på fengsel- gulvet og skyte ut denne setningen...
"Jeg har ikke lyst til å blande data og musikk, ikke enda i alle fall. Det blir litt som å kombinere jobb eller vennskap med sex."
Fremragende.
Denne boken kom i fanget mitt på et perfekt tidspunkt, hvor jeg finner både skriving og løping ekstra fasinerende. Merkelig nok, finner jeg også flere fellestrekk mellom personligheten hans og min jo dypere jeg graver meg inn i boken. Hører allerede politiet utenfor døren min.