Jeg tenkte jeg skulle starte en ny tråd: Lesefavoritter ...
I perioder er det gjerne lite som skjer på siden, så tanken er forhåpentligvis økt aktivitet, hyggelig prat, og en anledning for alle, også for dem som gjerne ikke skriver innlegg og omtaler til vanlig, å bli mer inkludert.
Jeg tenker det kan være fint å ha en tråd der man kan dele og kaste glans over litterære favoritter som har gjort inntrykk og kanskje inspirere andre til å lese nettopp den boken.
Hvordan du ønsker å formidle din favoritt / dine favoritter er selvsagt opp til deg :))
(Innledning til denne tråden er endret 27.08.2025.)
Da jeg starter denne tråden, får jeg være først ut med å dele mine lesefavoritter for august:
August har ikke vært den mest produktive måneden på lesefronten for min del da jeg ikke har hatt anledning til å bedrive stort annet enn jobb. Jeg har likevel fire favoritter denne måneden.
Det skal sies at jeg er svak for fakta/dokumentar og historie, samt romaner om eldre mennesker, så noe selektiv er jeg i valg av bøker og da er det lett for at det baller på seg med favoritter.
1. Polare tragedier om mot, overmot - og død av Odd Harald Hauge.
Her er det den ene vanvittige historien etter den andre, men Salomon August Andrées luftballongekspedisjon var nok den som gjorde størst inntrykk. Blant proviant og annet som ble med på ferden, var det også 36 brevduer, smoking og hvite gallahansker, en duk, samt dollars og rubler. Forstå det den som kan...
Omtale fra forlaget:
I jakten på ære, berømmelse og rikdom dro polfarerne til ytterkanten av den kjente verden, men mange kom aldri tilbake. Hva ligger bak disse tragediene? Hva fikk en 80-åring til å ta med førti mann for å finne Canadas gull i 1720? Hvordan kunne 17 friske menn omkomme i et nybygget hus fullt av mat? Var kaptein André gal eller genial da han seilte mot Nordpolen i ballongen sin? Hvordan kunne en lausunge fra Arendal bli dansk krigshelt og en ikonisk polarhelt? Boken gir deg både de berømte og de ukjente historiene, fra Hugh Willoughby i 1553 via Willem Barentsz i 1596, og sju andre ekspedisjoner, til kappløpet mellom Amundsen og Scott. Disse historiene har aldri blitt presentert samlet tidligere.
2. Fridtjof Nansen - mannen og verden av Carl Emil Vogt.
Sjukt interessant om Nansen's liv. Han har alltid fascinert meg. Gøy at vi har jobbet på samme museum, med zoologi atpåtil. I sommer leste jeg også På ski over Grønland der Nansen forteller selv om ferden i 1888-89.
Omtale fra forlaget:
Da Fram seilte inn Oslofjorden i 1896, ble ekspedisjonen møtt av et folkehav landet aldri hadde sett maken til. Titusener av nordmenn hyllet Fridtjof Nansen og hans mannskap. Nansen var 34 år og den komplette helt. Likevel var dette bare begynnelsen.
Forfatter Carl Emil Vogt følger Nansens eksepsjonelle liv og kaster nytt lys over det nasjonale ikonet. Han var utvilsomt en allsidig begavelse: nyskapende vitenskapsmann, dyktig diplomat, forfatter og folketaler. Hans karisma virket like godt på prinsen av Wales som på kvinner. Da Nansen døde 68 år gammel, hadde han mottatt Nobels fredspris for sitt banebrytende humanitære engasjement. Nansens innsats på så mange felt var samtidig hans svøpe: Han hadde problemer med å konsentrere seg om ett felt – eller én kvinne – av gangen. Han var stridbar, hadde humørsvingninger og var vanskelig å komme inn på selv for sine nærmeste.
Fridtjof Nansen. Mannen og verden er en gripende fortelling om den menneskelige helten som ble selve symbolet på Europas samvittighet.
3. Dødsverk av Kjersti Anfinnsen.
Jeg er grådig svak for romaner som handler om eldre mennesker ... Det er ikke til å komme forbi at slike bøker finner veien inn på favorittlisten min igjen og igjen.
Omtale fra forlaget:
Birgitte Solheim ligger på dødsleiet på et privat pleiehjem utenfor Paris. Aldringens siste kapittel har begynt, hun er blind og fullstendig pleietrengende. Døgnets ensomhet avbrytes av besøk av levende og døde, og en bråte pleiere. Tilværelsen er uutholdelig, og hun lengter etter døden. "Dødsverk" er en roman om alderdommens siste fase og veien mot den uunngåelige slutten.
"Dødsverk" er tredje roman i trilogien om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim, som utsier sine siste sukk fra et sted i mørket. De to første bøkene, De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten, har fått fantastisk mottakelse i Norge. Bøkene er solgt til 13 land og har fått flere litterære priser.
4. Galehus ved verdens ende - Belgicas reise inn i den mørke antarktiske natten av Julian Sancton.
Vanvittig historie! Føyk rett inn på favorittlisten min! Jeg er helt oppslukt av polarlitteratur for tiden.
Omtale fra forlaget:
I august 1897 satte den 31 år gamle belgiske kommandanten Adrien de Gerlache seil med Belgica, drevet av eventyrlyst og drømmer om ære for hjemlandet. Målet var Antarktis. Men før skipet forlot Sør-Amerika, hadde det allerede brutt sammen, gått på grunn og mistet flere viktige besetningsmedlemmer.
Gerlache fortsatte like fullt, helt til skipet satt fast i isen. Her ble mannskapet fanget i en endeløs, bekmørk vinter. Plaget av sykdom, underernæring og monotoni havnet flere av dem på randen av galskap.
Blant mannskapet var den amerikansk legen Frederick Cook og den 24 år gamle nestkommanderende Roald Amundsen. Dette var en avgjørende ekspedisjon for Amundsens videre karriere, og sammen med Cook la han en plan for å få mennene ut av helvetet ved verdens ende.
Dette er isende polarlitteratur med norsk link, en internasjonal thriller fra virkeligheten.
Har dere noen lesefavoritter denne måneden?
Oppfordrer også til å delta på Kirsten Lund's Lesehelg for å dele hva dere har lest i helgen og leser akkurat nå :)
Viser 16 svar.
Den siste boka som gjorde skikkelig inntrykk (i form av at jeg følte og tenkte mye mens jeg leste og i tiden mellom leseøktene; den gjorde mer enn å "bare underholde") var boka "I Who Have Never Known Men" av Jacqueline Harpman. At boka er så kort(rett under 200s om jeg husker rett) er nesten ikke til å tro for ser føltes som å ha vært på en lang reise. Det er en dystopisk roman om en av førti kvinner som er innesperret i et bur i en bunkers. Fortelleren er den yngste av dem og den eneste uten minner av tiden før.
Boka skaper en atmosfære som er hyggelig og samtidig noe jeg ville forbli inni. Rent strukturelt skiller den seg ut fra de fleste bøker mtp hvordan den er bygget opp, plot, spenningskurve osv. At den rent språklig er vakker og har en unik stemme får den virkelig til å skille seg ut fra andre dystopier. Språklig sett er den kanskje også minimalistisk i form av at den ikke har gjentakelser, unødvendige forklaringer og heller ingen lange skildringer.
Aktuelle tema er det mange av, men jeg tenker at sentralt er "hva gjør oss til mennesker"? Hvordan påvirkes følelsen av identitet og tilhørighet når en ikke har felles historie, minner og referansepunkter som alle andre har?
I min mening er dette en sterk dystopi som føles svært ekte ut. Den er realistisk og uten overnaturlige elementer. S
Det ble visst enda en lesefavoritt denne måneden. Har nettopp lest ferdig Det sjette barnet var en gutt Av Therese Lund Stathatos. Romanen var utgitt i fjor, men det har gått meg fullstendig hus forbi. Dette var en virkelig knall leseopplevelse med god flyt og makalaust godt språk!
Omtale av romanen, hentet fra https://www.detsjettebarnet.no/
Dette er et storstilt drama om mennesker og samfunn, som foregår i Østerdalen mellom 1907–1932. Her får leseren presentert et fascinerende persongalleri om et samfunn i endring og dyp psykologisk innsikt.
Dette er en historie om et samfunn under press. Handlingen foregår i en bygd med storslagne skoger, fosser og elver, om dyrtid, klassekamp, spanskesyke, konkurser, beinhardt slit på jordene og i de store skoger. Kvinner dør i barsel, på låvene skapes begjær og ulovlig kjærlighet når den trolske fela spiller. Småbrukene blir angrepet av sykdom og død og fattigdom, men har den fineste julefeiringa i verden. Bygdedyret vokter ubarmhjertig over folk og fe.
Kari dukker plutselig opp i bygda, bosetter seg ved fossestryket. Ingen vet hvor hun kommer fra. Hun er annerledes. Kari blir venn med en småbruker og en livsudugelig poet. I steinrøysene ved fossestryket holder ei gaupe til. Småbrukerens arbeidsomme kone, Inga, får fem døtre, men sliter med fødslene. En av døtrene er uberegnelig og manipulerende. Inga sliter med å holde familien sammen. Småbrukeren ønsker seg en sønn, men når det sjette barnet blir født, settes alt på spill. Familiens, Karis og poetens liv flettes sammen. I bakgrunnen lurer gaupa.
Noen av dere som har lest den?
Takk for tipset om Dødsverk av Kjersti Anfinnsen! Jeg har lest de to første bøkene om Birgitte Solheim, og likte dem veldig godt.
Min lesefavoritt i august var Spuria av Johan Mjønes. Det er en veldig god beskrivelse av hvordan det har berørt livet til en hel familie at mor (som er hovedpersonen i boka) ble tvunget til å gi fra seg sitt såkalte uekte barn, og har båret på denne hemmeligheten i hele sitt voksne liv. Jeg legger en lenke i boktittelen slik at du kan se forlagets omtale og andre bokelskeres omtale av boka.
Ellers har jeg begynt å lese Stefan Zweigs Verden av i går. Den blir nok ikke lest ut før vi er over i september, men så langt er den veldig lovende - har lest ca. en tredjedel av den. Jeg merket meg at han mener grunnlaget for verdenskrigen og den tyske nasjonalismen ble lagt allerede det siste tiåret før århundreskiftet. Som ung var han og hans venner uten interesse for politikk. Han skriver bl.a.:
Massene reiste seg, og vi skrev og diskuterte dikt. Vi så ikke ildskriften på veggen, vi tok ubekymret for oss av alle kunstens kostelige retter som salig kong Belsasar uten å tenke på på fremtiden. Og først årtier senere, da tak og vegger styrtet sammen over oss, skjønte vi at fundamentene for lenge siden var blitt undergravd, og at den individuelle frihetens undergang var begynt i Europa sammen med det nye århundret.
De to andre bøkene til Kjersti Anfinnsen er virkelig fine! Er spent hva du syntes om Dødsverk når du får lest den :)
Spuria har jeg vurdert å lese, og nå ble jeg i grunnen overbevist, så har lånt den nå på Bookbites.
Verden av i går har jeg aldri hørt om, så takk for tipset! Den virker utrolig interessant, så har lagt den i ønskelisten min nå.
Så fin tråd:) Her fant jeg noen lesetips.
Min største opplevelse i august:
AKIKOS stille lykke av Jan P. Sendker
**
Takk for lesetips! Jeg har ikke hørt om Akikos stille lykke før nå. Virker som en nydelig bok utifra omtale, så nå ligger den på ønskelisten min :)
En annen favoritt denne måneden :
Bokvennen. Nr. 1 2010, litterært magasin av Gabriel Michael Vosgraff Moro
Jeg kjøpte dette magasinet hos Solumbokvennen, pga forfatterne som omtales. Her er der mye interessant lesing. Flere bøker av forfatterne som nevnes her har jeg i mitt bibliotek.
Innhold: Leder - Farvell til den trykte boken? / Proust questionnaire: Miranda July / Hildringstimen: Ny tegneserie fra Bendik Kaltenborn / Et essay om vegetarianisme eller noe: Audun Mortensens dagboksnotater / I bøkenes magiske verden: Et bibliofilt intervju med Alberto Manguel / En morsom ting skjedde på vei til krematoriet: Et hyggelig møte med Tor Åge Bringsværd / Verdens beste litteratur: Bokvennen oppsummerer det litterære tiåret 2000-2009 fra hele verden / Den fremmede: Albert Camus har vært død i 50 år / Forfatterens død: Om dødsmåter og andre pussigheter / Mine priser: Thomas Bernhards posthume lykketreff / Dødelig eros: Bokvennen børster støv av finsk-estiske Aino Kallas / Tykk mann med hatt og pipe: Historien bak Jules Maigret / Min første oversettelse: Om Haruki Murakamis Norwegian Wood
marvikkis har vært medlem her i 1 måned.
Denne tråden er skrevet under "Om litt av hvert" og i ukedagene er det ganske så stille. For meg passer denne tråden helt fint. Jeg er ikke god på bokomtaler. Her får jeg både boken og forlagsomtale servert uten å gå andre steder for å finne opplysninger. Da blir i allefall jeg oppmerksom på de nevnte bøker fordi de blir fremhevet fra massen av bøker. Hvis flere supplerer så får vi flere bøker som står ut og som er ens favorittbok den måneden.
Klarer ikke medlemmer her en slik tråd - kun 1 gang per måned ?
Thank U Kirsten :)
Det er nettopp det som er poenget med tråden, økt aktivitet og en anledning også for oss som gjerne ikke skriver så mye omtaler, eller ingen i det hele tatt, (samt de som er aktiv på den fronten selvsagt) å kunne ha en tråd for å prate om bøker som har gjort inntrykk, og kanskje inspirere andre til å lese den/de.
Tråden startet jeg i beste mening, for å inkludere flere.
Jeg er her for å ha det kjekt og slappe av, ikke for å stresse og kverulere.
Nå er det ikke så stor aktivitet på tråden, men tenker jeg gir den en sjanse ut året.
Jeg kommer til å endre på det jeg skrev innledningsvis, slik at ting forhåpentligvis blir litt tydeligere.
Hvis vi skal kaste glans over litterære favoritter, så bør vi skrive hva vi selv synes - og hvorfor vi liker akkurat den boka. Å legge inn et fullt referat om hva forlaget skriver, uten å skrive noe selv blir bare rart. Det er info som som regel står på bokens side her på Bokelskere uansett. Det blir bare fyllmasse. Min mening. Det som gjør Bokelskere så fint er jo nettopp å kunne lese hva andre her inne liker eller ikke liker ved en bok. Vi trenger ikke å skrive en full omtale, det holder med et par linjer :)
En fin ting å gjøre når man refererer til bøker her, er å linke til boken. På den måten kan de som er interessert selv klikke seg videre og lese hva for eksempel forlaget skriver.
Hva man ønsker å skrive om boken osv er helt opp til hver enkel :)
Du har innledningsvis skrevet hva du ønsker i din tråd. Om noen andre ønsker å skrive egne omtaler så er det opp til dem på bokens side "Skriv en omtale". Det er frivillig om man ønsker å lese hva som står i denne tråden som er skrevet under " Om litt av hvert".
Jeg skjønner poenget. Ved å nevne boktittel og forfatter + forlagets omtale så pirrer det interessen for boken. Hvis bare boktittel med link er nevnt så er det mange som ikke gidder det og da blir det hele noe stusselig.
Det er det. Poenget mitt er at hvis man kun refererer en bokomtale fra et forlag så skriver man faktisk ikke noe selv. Den informasjonen kan vi alle skaffe oss på annen måte.
Om du vil dele dine favoritter i tråden så gjør du det på din måte. Og så tenker jeg at andre skal få gjøre det på sin måte. Det er ingen grunn til at dette skal bli et stort diskusjonstema. Det jeg skrev innledningsvis burde være tydelig nok.
En bok som har satt et varig avtrykk hos meg og som jeg nå har lyst å lese igjen. Det er kanskje på siden av det du spør etter. Følger Sigurd Ibsen fra han begynner å argumentere for Norges løsgivelse fra Sverige i media. Boken fant jeg veldig informativ i tiden før løsgivelsen. En viktig del av Norges historie.
Sønnen, en biografi om Sigurd Ibsen av Lars Roar Langslet
Sigurd Ibsen var sønn av Henrik Ibsen og ble på mange måter en tragisk skikkelse, til tross for usedvanlige intellektuelle evner. Jeg kommer ingen vei deroppe i Norge. Alt går i vasken, det ene efter det andet ... Nogen synderlig sympathi er jeg aldrig blevet mødt med blandt nordmænd. Jeg bebreider dem det ikke; min måde at være på er dem sagtens imod, jeg har lidet tilfælles med dem og hører ikke hjemme i deres kreds. Men hvorfor skal jeg da prøve at skabe mig om og tage allehånde hensyn? Sigurd Ibsen var en forgrunnsfigur i arbeidet som førte til unionsoppløsningen i 1905. Hans navn kunne blitt stående som et av de store i norsk åndsliv og politikk. Men hans skjebne var å vokse opp utenfor landets grenser i skyggen av sin mer berømte far, Henrik Ibsen. En usedvanlig begavelse som forble en fremmed fugl i det norske politiske miljø, underkjent av sin samtid og til dels glemt av ettertiden. Sosialt var han en særling, som ble reddet fra den totale isolasjon gjennom ekteskapet med Bjørnstjerne Bjørnsons utadvendte og hjertevarme datter, Bergliot. Sigurd Ibsens liv i dets forskjellige faser var uløselig sammenfiltret med norsk, skandinavisk og europeisk samtidshistorie. Med stor innsikt viser Lars Roar Langslet oss disse sammenhengene, samtidig som han tydeliggjør det intense politiske spillet som gikk forut for Norges løsrivelse fra Sverige – og Sigurd Ibsens sentrale rolle. Med denne biografien har han fått sin fortjente plass i norsk historie.
NB! Sigurd Ibsen (1859–1930) var en norsk skribent, diplomat og politiker (V). Han var Norges statsminister i Stockholm 1903–1905. Ibsen er kjent for sin innsats for å bygge en egen norsk utenrikstjeneste og som pådriver for «konsulatsaken» under unionen med Sverige, og regnes som Utenriksdepartementets far.
Dødsverk av Kjersti Anfinnsen ønsker jeg å lese. En viktig bok som berører vårt samfunn når det kommer til den siste reise i et menneskets liv og hvordan vi forholder oss til det på alle plan.
"De siste kjærtegn ; Øyeblikk for evigheten" er allerede på min ønskeliste
Sønnen, en biografi om Sigurd Ibsen har jeg notert meg og nå lagt til ønskelisten :)
Takk for tips!
Sist sett
