Dette er en deprimerende true crime om tidenes mest utbredte forbrytelse: Barnedrap. Jeg slukte Cecilie Wingers bok på én dag, dypt fascinert over denne historiske skrekk-kavalkaden om barndom fra antikken til våre dager.
Barneoppdragelse har gjennom historien handlet om å banke barn til lydighet. Far var Guds allmektige representant i familien, og kunne gjøre som han ville med alle i husholdningen. Barn skulle verken ses, høres eller roses, de skulle trues, straffes og ydmykes for å bøye seg for de voksnes viljer. Alt var gjort i beste mening.
Cecilie Winger har en personlig og lett penn i sin gjennomgang av barneoppdragelsens historie, og mange av de skråsikre rådene fra historiens eksperter vil få deg til å le. (Akkurat som dagens råd også vil framstå merkelige om hundre år?) Winger svartmaler ikke, men trekker også fram pionerene som opp gjennom historien antydet at juling ikke var måten å behandle barn på.
Men det er langt mellom lyspunktene. Barndommen for de aller fleste av våre forfedre må ha vært et sant helvete.
Sist sett
