Fra verdens vrangside.
Sammenholdt med kjedsomheten og motløsheten som preger menneskene i Tsjekhovs stykke Onkel Vanja, som nå går på Torshovteatret i Oslo, er handlingen i Forblindelsen svartere og mer desperat. Hovedpersonene har riktignok ambisjoner om å få til noe bedre, men har alle havnet i en hengemyr preget av de irrasjonelle sidene ved tilværelsen.
Dramaet utløses ved forskeren og den bokelskende Peter Kiens lite overveide ekteskap med sin mangeårige hushjelp Therese. Hun avslører seg som både innbilsk og grådig, får raskt kontrollen over deres felles bolig og ender med å kaste ham ut. Den innesluttede Kien finner seg en ny alliert i form av den selverklærte, men fattige sjakkmesteren Fischerle. Det tar ikke lang tid før den løgnaktige dvergen (!) setter i gang intriger for å fralure Kien pengene han har igjen. Kien blir en kasteball for folk som vil ham vondt. Men vrangforestillinger, misforståelser og hallusinasjoner gjør ham så godt som handlingslammet inntil hans bror, psykiateren Georg, kommer fra Paris for å redde ham.
Romanen beskriver en verden preget av løgner, brutalitet, overgrep og griskhet. De mannlige hovedpersonene, inkludert Peter Kien selv, står dessuten for et tydelig kvinnehat. Mens en bifigur påstår han er blind, er mange av de seende blinde for hendelsene rundt seg.
Canetti vant Nobel-prisen blant annet for denne romanen, men selv velvillige lesere har funnet den nærmest uleselig. Hadde det ikke vært for at den skiller seg radikalt fra alle andre bøker jeg har lest, ville jeg ha sagt meg enig. Den norske utgaven plages dessuten av mange mindre, meningsforvirrende trykkfeil, som når «rusten» blir til «ruten.»
Sist sett
