Er glad i JLHs måte å skrive på. Han, som Mehlum, gir innblikk i miljøer jeg ellers aldri ville kommet over, noe som for meg er verdifullt, og spenningsfeltet politifolk imellom og mellom politi, presse og sivile er også interessant. Så også i denne boken. At handlingen ligger i en fast "matrise" der far og datter jobber sammen enten de vil eller ikke, og Nils Hammer brummer med er heller ingen ulempe. Men jeg tok meg denne gangen i å spole forbi (ville nok ha bladd forbi om det var papirbok) alle blodige beskrivelser som virker være nødvendige i krim nå. Derfor bare en treer fra meg denne gang.
Merker at jeg ønsker meg krim av Agatha Christie-typen. Skulle ønske de "hippe" bibliotekene hadde forfattere som Edgar Wallace og Dorothy L. Sayers på hyllene istedenfor all den "ferskvaren" de mener de trenger. Å lese etter innskytelsesmetoden, snuse litt her og der blir stadig vanskeligere. Dessverre.
Om noen har gode forslag til alternative forfattere (jada, Mehlum og Lahlum kjenner jeg godt til, men det er ikke så lenge siden jeg leste dem...)
Viser 1 svar.
De første bøkene til Ann Cleeves er gode uten å være blodige - anbefales. Ellers har du jo Gunnar Staalesen, Karin Fossum, Trude Teige for å nevne noen.
Sist sett
