Jeg fikk denne signert av forfatteren, av min da asylsøkende og kirkeasylsittende kjæreste. Hun arbeidet for ham og hans kone som dagmamma, svart naturligvis - og denne kvinnen var en såpass skjønnhet - og historien fortsetter, men boka er overmåte detaljert, han øser av sin kunnskap om hvor han har reist, hva han har lest, hvilke viner han har drukket - og jeg fikk inntrykk av at han skrev mer for sine kritikere enn for sitt publikum.
Viser 2 svar.
Vi har diskutert boka og omstendighetene tidligre Arthur og er vel ikke kommet noe nærmere enighet siden den gangen. For meg er Jan Kjærstad en av våre største forfattere og Kongen av Europa en av hans beste romaner. Jeg har fortsatt problemer med å se helt hva bokas kvaliteter har med forfatterens bruk av dagmamma å gjøre. :)
Det har du rett i, Jan - og bortsett fra det, så er Kjærstad overmåte detaljert for min smak. Det er ikke den eneste Kjærstad jeg har lest, men jeg husker ikke helt hvilke to andre det var.
Hvis man legger igjen noe av seg selv i bøkene, og det tror jeg man gjør, så er Kjærstad (uavhengig av dagmamma) (synes jeg) en pompøs herremann. Man skal ikke ha behov for Lonely Planets samlede, OG en litteraturliste med referanser på størresle med Deichmans for å lese en historie.
Ok, jeg ser det Jan, jeg har for få litterære referanser ;-)
Sist sett
