Erik Eikehaug er et nytt bekjentskap for meg, men jeg kommer nok til å sjekke ut ting han har skrevet tidligere fordi jeg elsker stilen og språket hans. Her er snert, skarpe observasjoner og masse humor, uten at det blir helt "Mot i brøstet" av den grunn. I tillegg ligger det noe sårt i kjernen av denne historien. Man kan vel si det slik at dette er en bok som preges av en "letthet" mtp. på tone og miljø, men som samtidig har et ekstra lag eller to. I tillegg er det noe utrolig menneskelig over disse karakterene, som gjør at det hele føles veldig troverdig. En varm og morsom bok.
Sist sett
