Wool er første del av Silo-trilogien, også kjent for de som ser på TV. Noe ulikt andre Sci-fi forfattere skriver Howey deler av historiene som noveller og limer det sammen i etterkant. Det forklarer kanskje litt av hvert.
Uansett, igjen har verden gått til helvete, og du bør helst ikke stikke nesa di ut vinduet. Da faller den av. Heldigvis er det ikke vinduer i siloen siste rest av menneskeheten har slått seg til ro i. Det vi derimot kan finne er litt av et hierarki hvor it-avdelingen har tatt eierskap over domstolen, og alle andre klarer seg så best de kan.
Så har likevel hverdagen falt til ro over siloen og innbyggerene har funnet en slags harmoni, helt til noen snubler over en gammel minnebrikke. Den inneholder ikke Windows ME men noe mye mye skumlere. For er ikke verden helt slik it-avdelingen forteller?
Friske ideer fra Howey og på et vis bygger han en komprimert verden det er lett å bli nysgjerrig på. Gode karakterer skorter det heller ikke på. Derimot sliter Howey med historieforløpet. Noe går tregt, noe går fort, noe er forutsigbart og noe er hoppet over.
Jeg er ikke sikker på om jeg hopper på flere Silo-bøker, hvertfall ikke med det første. Men Howey skal få en fin G+ for innsatsen.
Sist sett
