«Mens vi har gått rundt og innbilt oss at vi er frie og franke, har altså skamløshetens ideal fått feste seg som normen vi skammer oss over ikke å leve opp til: Lever jeg spontant og lidenskapelig nok? Greier jeg å styre unna plikten og det nedrige A4-livet? Lykkes jeg med å bryte normer og bli lagt merke til?
Det sier seg selv at det skamløse idealet er langt mer krevende å leve opp til enn 50-tallets konformitetskrav: Mens de fleste lykkes godt med å være gjennomsnittlige, er det bare noen få forunt å skille seg ut — i hvert fall på en imponerende eller positiv måte. Derfor er det ikke færre som skammer seg i dag, men flere. «
I boken Den fordømte skamløsheten. Fra moralisme til narsissisme stiller filosof Kaja Melsom blant annet spørsmålet om vi har gjort narsissistene til vår tids helter. Boken ble utgitt i 2024 og jeg hørte om den i NRK P2 programmet Verdibørsen 5.10.24:
[ Skamfullt å ikke være spesiell og synlig nok][1]
Jeg kan anbefale radioprogrammet og boken. I boken gir forfatteren oss blant annet en innføring i skamløshetens prototype narsissisten, og dette kapittelet begynner slik:
«Hvem er så denne skamløse narsissisten? Mange tenker på ham (ja, forskning viser at det som oftest er en mann) som en brautende, arrogant og uspiselig type, men like ofte er det en ulv i fåreklær, en svigermors drøm, som kun viser sine mørkere sider til den innerste sirkelen. Skjult eller ikke, narsissisten har uansett et oppblåst selvbilde, tror han er bedre enn andre, og føler seg berettiget til særbehandling på alle livets områder. Kun det beste er bra nok for ham, enten det er snakk om jobb, partner eller vennegjeng. Det må skinne og glitre og helst vekke misunnelse hos andre. Han har et umettelig behov for oppmerksomhet, tilbedelse og beundrende blikk, og drømmer derfor konstant om mer makt og status.»
Himmel og hav, kjennetegnene på en narsissist burde vært pensum på ungdomsskolen slik at unge mennesker har en mulighet for å kjenne igjen denne type mennesker og unngår dem:
«Som oftest er ofrene så preget av narsissistens manipulasjon at de legger skylden på seg selv. Derfor er det så viktig for ofrene å finne noen som anerkjenner forvirringen, og hjelper dem med å forstå at de har vært utsatt for et misbruk som de ikke selv kan klandres for.»
Boken er tankevekkende og treffer tidsånden.
Sist sett
