Dette er den dårligste Solstad-boka jeg har lest. Hvis du aldri har lest Solstad, er mange av de faste ingrediensene med her: Det foregår på Østlandet, hvor en intellektuell mann født i Sandefjord lever et utilfredsstillende liv i sosialdemokratiet, og foretar en omvendt klassereise til arbeiderklassen. Han forelsker seg i en vakker kvinne som objektiviseres i lange baner, og et rørende og noe desperat kjærlighetsdrama begynner. Det er også noen essayistiske partier, denne gangen om byutviklingens mangler i Oslo i etterkrigstiden - bokens beste sekvenser.
Boka har et livlig meta-anslag med forfatteren selv som deltar i handlingen, før hovedpersonen AG Larsen flytter fra Sankthanshaugen til Romsås (Oslo-bydeler begge to) og begynner sitt prosjekt om å leve et mer ekte liv der.
To tredeler ut i boka virker det som Solstad går tom for ideer eller energi, det er i alle fall ganske tomt på tanken, og boka etterlot meg med et stort skuldertrekk. Kun for Solstad-komplettister.
Sist sett
