Min tredje bok siste året av Gunnar Larsen. Hovedpersonen Jørgen Bull synes å være i midtlivskrise etter åtte år i Syria. Vil han nå etter hjemkomsten til Oslo/Bærum finne kvinnen i sitt liv? Eller i det hele tatt finne seg til rette i Norge igjen? Høydepunktet i romanen er skildringen av en krevende fjelltur på Vestlandet. Larsens naturskildringer er fabelaktige som en kontrast til det konforme livet til borgerskapet på Oslos vestkant. Alt i alt en velskrevet bok fra tiden like før utbruddet av 2. verdenskrig.
Viser 3 svar.
Jeg leste denne for veldig mange år siden, og interessant nok husker jeg ikke noe av det du skriver om Syria og Vestlandet. Det jeg mener å huske var en nesten-kjærlighetshistorie om de to som hadde passet så godt til hverandre, men som aldri møttes, - bortsett fra i et kort glimt på siste side. Veldig fascinerende syntes jeg, - eller har jeg rotet, og det er i en annen bok??
På vaskeseddelen står det nettopp at Bull handler om det mulige kjæresteparet som aldri møtes. Men framstillingen av Marit står likevel helt i skyggen for historien om Jørgen Bull. Men på et avgjørende punkt i romanen inntar Marit et klart feministisk standpunkt ved å hevde at hovedproblemet med menn er at de egentlig ikke hører på kvinner. Hun peker dermed uforvarende på en problematisk side ved romanens hovedperson. Bull tiltrekkes av kvinner, kvinner tiltrekkes av ham, men han virker ute av stand til å kommunisere med dem utover det erotiske. Det viser seg tydelig i forholdene han har til bipersonene Ellinor og Vera.
Jeg tror jeg må lese den omigjen, - som ung syntes jeg det hele var veldig romantisk :-)
Sist sett
