Alicia kommer til en familie på Bømlo, som ikke er snill med den lille jenta. Hun kan ikke norsk, men bare noen få uker etter at jentungen på 4-5 år har kommet, blir hun slått og hundset med og stengt inne i potetkjelleren. Samtidig som hun jobber hardt, lærer seg å lese og skrive, og blir en del av familien. Som 15 åring, er hun så flott og vakker at både far og sønn prøver seg på henne på samme dag.... Alt dette gjør det vanskelig å ta denne historien alvorlig. Det er litt for mye tragedie, litt for mye "åh hun er så vakker at alle menn ser etter henne". Samtidig synes jeg karakteren trekkes ned, fordi denne boken ligner veldige mye på første bok - Alicias mors historie.
Sist sett
