Obstfelder var kanskje den nærmeste til å etterkomme Hamsuns krav om en ny diktning, en nervediktning. Obstfelder var selv innlagt som "sinnsyk" etter Amerikaoppholdet. Han kom seg ut igjen, men hele forfatterskapet var og ble preget av balansegangen på randen av stupet, dragningen mot natten og tilintetgjørelsen. Men Obstfelder var også opptatt av å hylle kjærligheten og den nøkterne men alltid tilstedeværende religionen.
Jeg har funnet info om hans datter Lilli Obstfelder