Jeg ser at mange her inne mener denne andre boken er bedre enn den første, men for meg er det omvendt. Nå ble jeg veldig fascinert av den første, stupte inn i den, ble revet med og leste den på én dag! Slik gikk det ikke denne gangen, - både hovedpersonen og jeg var jo nå innforstått med at verden virkelig hadde stoppet opp for henne på den attende november. Så etter å ha opplevd dette sjokket i første bok, har hun nå roet seg, - veldig mye. Hun lever først helt uten mål og mening, men finner så ut at hun savner årstidene, og hun begynner å reise rundt for å oppleve disse, - og vi får fine og tette skildringer av det typiske for de forskjellige årstidene. Men jeg må innrømme at jeg ble litt for opphengt i hvordan det hele fungerte, og jeg følte nok at hun ikke var helt konsekvent, - eller så var det bare i mitt hode det gikk litt i surr, - jeg skal ikke prøve å forklare problemene her!
Heldigvis skjedde det flere ting på slutten av boken som ga mer mening til dette rare, stillestående livet hennes, så den tok seg opp, men ikke nok til at den får en sekser, som den første boken fikk. Og nå skal jeg i gang med nr. 3, - og dette blir spennende, - det skjønner man av hvordan denne sluttet!
Sist sett
