Jeg hadde mine forhåpninger til denne boken, men dessverre er det sjelden en bok skuffer så mye som denne. Det virker som om forfatteren skriver i en annen verden, en symbolikkens, mystikkens og kosmologiens verden som jeg ikke helt klarer å gripe og forstå. Jeg forstår at han prøver å få til en kosmologisk forståelse på 1.Mosebok, og elementer fra andre skriftsteder i Bibelen, og sammenligne det med datidens kosmologiske forståelse. Desto mer jeg leste desto mer forvirret ble jeg og Mattheu Pageau trekker slutninger som jeg ikke engang vet om stemmer uten noe som helst kilder til at det han hevder var denne tidens vanlige forståelse av de bibelske skapelseselementene og prinsippene. Boken blir altfor svevende for min del og burde hatt litt mer bibelsk bakkekontakt, noe den mangler fra begynnelse til slutt. Illustrasjonene han tegner og viser fram på så å si hvert eneste oppslag skjønte jeg dessverre heller ikke noe særlig av selv om han prøver å forklare dem etter beste evne.
Pageau sier at vi ikke bør tolke Mosebøkene gjennom en vitenskapelig linse, men saken er at jeg tror at 1.Mosebok tåles å bli tolket gjennom en empirisk og sann historisk vitenskapelig linse. Det å kalle dette for en bibelkommentar er også litt i drøyeste laget for den mangler et solid eksegetisk grunnlag i sine symbolske tolkninger som man ikke engang kan være sikker på at stemmer. Samtidig føles det som om forfatteren liksom skulle kommet med en banebrytende og ny oppdagelse i Bibelen. For meg gav det meste liten eller ingen mening. Jeg mener at man skal ha en temmelig god teologisk tyngde med seg for å hevde de ting han hevder i boken når man ikke engang kan sjekke hans påstander om de stemmer overens eller om det er noe han selv dikter opp og synes at passer inn i de forsjellige bibelavsnittene.
Det lille positive med boken var at den hadde enkle og rimelig korte kapitler og språket var ganske enkelt slik at jeg kom meg gjennom boken, men som sagt, innholdet var noe mystisk, ullent og fjernt, og innimellom fløyt tankene andre steder enn på det boken prøvde å formidle. Underveis prøvde jeg selvfølgelig å forstå meg på Pageaus ressoneringer, men til liten nytte.
Jeg regner med at det finnes de der ute som forstår seg på Pageau retorikk og kanskje får mye mer ut av boken enn jeg fikk, og det hadde vært interessant og spurt vedkommende hva boken egentlig prøver å formidle, og slik få klarhet i alle ullenthet.
Sist sett
