Fortellingen følger en navnløs ung mann, en drømmer, som lever i sin egen fantasiverden. Hans monotone liv endrer seg da han møter Nastenka, en ung kvinne som vekker både kjærlighet og lengsel i ham. Gjennom fire netter åpner de seg for hverandre og deler sine innerste tanker og følelser. Samtalenes intimitet er både romantisk og melankolsk, og de to karakterene knyttes sammen av en felles sårbarhet.
Selv om novellen er kort, gir Dostojevskij oss et tydelig bilde av hovedpersonene og deres indre liv, men jeg er ikke enig i at dette er en av verdens vakreste kjærlighetshistorier. Til det er novellen for kort. Passer spesielt for de som har opplevd ensomhet eller den bitre-søte smaken av kortvarig kjærlighet kanskje.