Bokelskere.no

POP-UP lesesirkel:
Det gikk raskt å lytte til de første 22 sidene, og jeg liker veldig godt at det er Erlend Loe selv som leser.
Jeg fikk svar på spørsmålet mitt: Doppler er en kar som bare må ha melk, så det er linken til bokomslaget, som forøvrig er designet av Alice Lima de Faria og illustrert av Stein Harreschou Løken.
Ingenting tyder foreløpig på en Dopplereffekt, men noe sier meg at det kan være en metafor for Doppler sitt liv i skogen, som jeg per nå, antar går fra tilfeldig, via intenst til kortvarig.

Jeg skjønner fort at fornuften må legges til side i møte med denne teksten, for dette er en eventyrhistorie der alt går an.
Så selv om jeg blir nysgjerrig og føler meg som et undrende barn igjen, med spørsmål som: Kossen klarte han å få kniven inn i hodeskallen til elgen så lett? Blir han ikke veldig tilgriset av flåingen? Hvor vasker han klær? Hvor oppbevarer han 200 kilo kjøtt? Hvordan får han tak i elgkalven og tjora den? osv.. Skjønner jeg at dette er uviktige detaljer som jeg ikke vil få svar på.

Har lest at Loe ofte skjuler alvorlige tema i komedie og ironi. Så hva, om noe, finner vi her?

POP-up lesesirkel:
Da har jeg lyttet meg gjennom neste del av Doppler (i Nrk leseklubben) og det begynte å ringe et par bjeller, bjellene fortalte meg at jeg nok har lest noe av Erlend Loe tidligere. Ganske riktig, for 5 år siden leste jeg denne, og da som nå er jeg egentlig lite imponert.

Det virker som om han sitter og skriver ned tilfeldige tanker han kommer på underveis, noe han gjerne har betraktet eller tenkt, uten å ha en plan for innholdet. Det hopper fra det ene til det andre. Joda, jeg ler innimellom, pga en viss gjenkjennelighet, og fordi han har den samme monotone og litt trege måten å lese på uansett innhold. Det blir komisk.

Akkurat nå tenker jeg at innholdet ikke har noen dypere mening enn det som står skrevet?

Det kan også hende at kontrasten ble for stor etter at brødrene Karamazov ble fortært i romjulen.
Jeg må nok justere forventningene i den kommende lesingen, for jeg gir ham ikke opp. Kan også håpe på at jeg blir positivt overrasket over det som gjenstår av boken.

Ønsker andres synspunkter velkommen!

Da har jeg også lyttet meg igjennom de neste episodene av Doppler. Inntrykket er (som det var tidligere) at dette er en rar bok. Jeg syntes den var morsommere første gangen, mens jeg nå fortsatt opplever at boka har mye å si. Loe bruker Doppler til å beskrive hvordan samfunnet er oppbygd og fungerer, og tar tak i meningsløsheten med det at livet for de fleste av oss er forutbestemt. Vi bygger opp livene våre og går i en bestemt retning. Det er ikke så stort rom for annerledeshet. Doppler har brutt med dette.

Dette var godt oppsummert syns jeg.
Hvilke tanker, om noen gjør du deg om Erlend sitt valg av dyr - elgen? Og hvorfor tror du han har valgt å ta med sekvensen om det store kjønnsorganet - hva tilfører det historien, som ikke hadde vært der uten dette?

Jeg likte hvordan han setter på spissen, nåtidens «sykdom» - flinkhet.

Mener du snill pike/gutt ?

Nei, ikke snill, men flink.

I psykologien menes det samme. Har sett hva det kan gjøre med kvinner & menn i psykiatrien. Bl.a. ingenting kan være så utmattende enn det. Når det er sagt har jeg ikke hørt noe fra lydboken enda, konsentrasjonen er ikke der enda.

Jeg har også lyttet meg igjennom de første 22 sidene, og den introduserende podcasten med Leseklubben. Det var annerledes å lytte til Erlend Loe enn det jeg hadde trodd, han leste veldig treigt og litt kjedelig. Mulig det er for å illustrere hvordan han ønsker Doppler skal framstå? Samtidig er gir det lyttingen en ekstra dimensjon når det er forfatteren selv som leser. Jeg har lest Doppler før, og jeg har lest mange av Erlend Loe sine andre bøker også. Så jeg føler at jeg kjenner han som forfatter.

Doppler bor i et telt i skogen i Oslo-området. Det er november, og han har bodd der siden våren, nesten et halvt år. Bokas åpning slår i mot en:

Min far er død.
Og i går tok jeg en elg av dage.
Hva kan jeg si.

Ja, hva kan man si om en slik åpning?

Hva kan jeg si?
Med en sånn åpning tenker jeg at forfatteren forteller meg noe om hovedpersonens sinnstilstand i dette øyeblikket.
Det er to skjellsettende hendelser som setter ham litt ut av balanse.
Kanskje de to hendelsene henger veldig godt sammen med hverandre. Han kjenner gjerne på sorg, fortvilelse og sinne etter farens død, noe som gjør ham istand til å gjennomføre den andre handlingen, nemlig å drepe et så stort dyr.
Han kunne drept no mindre, dette virker noe overdimensjonert og desperat. Kanskje størrelsen på dyret illustrerer størrelsen på følelsene inni ham?
Hva tenker du/andre?

Jeg likte også at det var Erlend Loe som leser
Ja, her er det mye å ta fatt i samtidig som 22 sider er lite å gå på. Det blir som ved fantasy, man må akseptere premissene for den verden man leser om. Den kan ta litt tid for logisk tenkende å være undrende som et barn. Vi kommer sikkert inn i det. Det er en artig fortelling, og jeg ser fram til å høre videre på onsdag.

Hvordan syns du det går Torill?
Leser du dette og tenker at det er rom for tolkning, eller mer som et eventyr eller en scene fra et stand-up show?

Ja, det er nok å ta fatt. Det er Doppler selv, sykling og melk, og hvordan han ellers er og oppfører seg, og så er det vennskapet med elgen, døden og ikke minst det å være FLINK.
Hva vil Loe med dette da?. Er det bare helt absurd hele greien, eller er ting satt på spissen? Jeg vet litt om forfatteren Erlend Loe fra før som mange andre, og jeg har fått med meg det som er blitt sagt om Doppler både her og der, så man kan lett lese ting inn i teksten ut i fra denne kunnskapen, men jeg prøver helst å unngå det, og se hva jeg får ut av å lese (lytte til) denne teksten. Det er en artig leseopplevelse så langt. I tillegg står det tydelig om boken (i introduksjonen/vaskeseddelen) at der er en alvorlig undertone og kritikk av det moderne forbrukersamfunnet. Det kan nok stemme med tanke på at han bryter ut av sitt vante liv som vellykket familiefar med livet ute i skogen. Hvorfor han bor i skogen, er sikkert ikke klart for oss lesere enda. Er han en fyr som har fått nok? Stopp verden jeg vil av? "Jeg har vært flink og mistet livet", mener Doppler. Erlend Loe bruker ofte virkemiddel som overdrivelse og humor i bøkene sine, og hovudpersonane er gjerne litt rare. Jeg aner ikke hvordan dette skal gå videre 😊

En problemstilling som tas opp (del 2) er forholdet mellom de store ting i verdenssammenheng (om å ta stilling) og våre private utfordringer i livet - meget interessant. Det er i forbindelse med oppussingen av badet i huset at han føler seg utfordret til å ta stilling i forhold til krigen i Irak. Det er forstyrrende at det skjer ting i verden som bagatelliser ting han holder på med (oppussing av badet), tenker Doppler. Ting blir snudd på hodet (ironi) for den "gamle" Doppler tenker partene burde vente med bombingen til de var ferdig med badet. Bombene suser over Eufrat eller Tigris mens de har på TV-en (uten lyd). Hvis han ikke tar oppussingen alvorlig, så kan hele prosjektet falle, og kanskje også ekteskapet. Det var mangt Doppler slipper å tenke på når han ligger i lyngen i skogen. Loe setter ting i perspektiv her. Interessant å tenke på, hva gjør vi selv? Sitter vi å koser oss med Tacoen mens bombene faller i Gaza?

Godt oppsummert. Jeg tenker også at dette er absurditeter satt på spissen og slik oppstår humoren. Han setter ord på det mange av oss tenker, både hva angår forbruk og mangelen på mental velferd i velferdssamfunnet. Takk for påminnelsen om tema i del 2, det suser litt forbi når jeg lytter og konsentrasjonen ikke er på topp. Vi har nok kost oss gjennom mange bomberegn siden 2004, da Loe skrev dette. Mange av utfordringene vi står ovenfor blir å anse som overfladiske og luksuriøse i sammenligning. Jeg er spent på fortsettelsen.
God helg!