Bokelskere.no

God lørdag! Da er vi i gang med Doppler, og det er mulig å gi innspill til innholdet fram til og med side 22 og setningen «Man er så mye», som er der NRK leseklubben setter punktum for første uke.
Jeg er spent på om innholdet kan ha noe og gjøre med dopplereffekten, eller om det er et tilfeldig valgt navn?
Så undres jeg også på om jeg får svar på hvordan bokomslaget henger sammen med innholdet?

Gleder meg til innspill og ønsker alle en god lesehelg!

Siste podcast om Doppler er kommet ut på Nrk Radio. Erlend Loe er med og svarer på spørsmål fra leserne.

De kommer til å annonsere ny bok i Leseklubben i dag. Flere som har lyst å delta med ny bok?

Da har jeg lyttet meg igjennom siste podcast. Her snakket de om så mye interessant, at jeg måtte rett og slett lese boka en gang til. Så det gjorde jeg.

Jeg ble spesielt opptatt av det de snakket om vedrørende at det i Doppler er mange referanser til andre bøker. Både direkte og indirekte. Det var derfor jeg ville lese den en gang til. Jeg fant noen, men ikke alle. Det er referanser til
Emil i Lønneberget,
Olav H. Hauges dikt,
Onkel Toms hytte,
Hakkebakkeskogen,
Ringenes herre,
Bibelen,
Folk og røvere i Kardemomme by,
Ibsen,
Forbrytelse og straff

Hvis noen har funnet noen flere referanser, så skriv dem gjerne her, helst med sidereferanse. Jeg har googlet meg fram til at det også skal være referanser fra Robinson Crusoe og Babar, men de har jeg ikke funnet.

Det ble også snakket om at boka "bryter den fjerde veggen", dvs. henvender seg direkte til leseren eller kommenterer sin egen fiksjon. I følge chatGPT er det et virkemiddel Loe har benyttet seg av i flere av sine bøker:
"I Doppler kan dette komme til uttrykk gjennom hovedpersonens refleksjoner og kommentarer som synes å være rettet direkte mot leseren, noe som skaper en følelse av at han er bevisst på sin rolle i en fortelling. Dette grepet bidrar til å forsterke romanens satiriske tone og inviterer leseren til å reflektere over samfunnets normer og forventninger.".

Med andre ord: dette er en virkelig interessant og kompleks bok med mange lag

Takk Laila, dette liker jeg, det gir boken mer dybde. Skulle gjerne hatt den informasjonen før jeg gikk i gang med lyttingen. Har ikke hørt siste leseklubbmøte der de samtaler med Loe, så det gleder jeg meg til nå.
Uttrykket om å bryte den fjerde veggen, har jeg aldri hørt før, så det setter jeg pris på at du trekker fram. Jeg har sett virkemidlet brukt, men ikke hatt et navn på det.
Jeg fikk med meg en referanse til Obstfelder sitt dikt «Jeg ser»
Har dessverre ikke sidetallet, da jeg ikke har den fysiske boka, men Doppler sier noe om å ha kommet til feil skog, her er så underlig.

Så gøy og interessant, Laila. Jeg har hørt gjennom jeg også.
Sånne intertekstuelle referanser får man ikke alltid med seg når man lytter (lydbok).
Jeg tror ikke jeg kommer til å lese boken en gang til - vi får se. Dette hever boken i hvert fall, og siste podcast fikk meg til å tenke at jeg kanskje hengte meg opp i "feile" detaljer (det at jeg synes han var en dust som forlot kone og barn, stjal andre sine ting osv.). Loe har helt klart noen viktige budskap i denne romanen, og kanskje det ikke er så viktig om detaljene passer eller ei. Det er jo ikke akkurat realisme dette her.
Det var en god lytteopplevelse, det var det, både på Doppler og på podkastene.

Nå er jeg ferdig med Doppler. Jeg leste de siste 50 sidene i boka framfor å høre på lydboka og podcastene til Nrk, da jeg opplevde at det ga meg mer å lese boka enn å høre den.

Når jeg leser hva dere har skrevet så langt, Piippokatta og Torill, så må jeg si at jeg ikke er på samme stedet som dere i det dere skriver om boka. Jeg opplever ikke Doppler som dustete eller boka som useriøs (som en annen skrev). Boka er en utmerket satirisk beskrivelse av en mann som ikke lenger klarer å leve i flinkhetens tyranni, og må leses i denne konteksten.

Doppler utforsker en alternativ måte å leve på i samfunnet.

Jeg tror det handler om å gi slipp på rasjonelle tanker om tilværelsen når man leser boka, og følge det mer filosofiske sporet som vi finner gjennom Dopplers funderinger. Og de filosofiske betraktningene er det mange av.

"...for første gang på flere år var det ganske så stille. Da de verste smertene ga seg noe, opplevde jeg en velsignet ro. Det var bare skog. Den vanlige blandingen av alskens sammensatte følelser og tanker og plikter og planer var borte. Plutselig var alt bare skog."

"På den siste dagen i januar går det opp for meg at det er over en måned siden jeg har snakket med mennesker. Det fungerer utmerket. Alt det man kan si til andre, og så har jeg ikke sagt noe av det. Jeg er et levende bevis på at det i grunnen ikke er så mye å si. Jeg er stolt av meg selv. Det er en god start på året."

"Løgn er et herlig virkemiddel som mange bruker for sjelden. Det er utrolig effektivt. Man sier en ting og mener noe ganske annet. Fantastisk."

"Et problem med folk er at med en gang de fyller et rom, er det folkene man ser og ikke rommet. Store øde landskaper slutter å være store øde landskaper hvis de har ett eller flere mennesker i seg. Mennesket definerer hvor blikket skal ligge. Og menneskets blikk er nesten alltid rettet mot andre mennesker. På den måten er det skapt en illusjon om at mennesket er viktigere enn det på jorden som ikke er menneske. Det er en befengt illusjon."

Samtidig er det mange ting å more seg over i beskrivelsen av Doppler og hans liv i skogen, og de litt mer uvanlige menneskene han støter på. Det som også er interessant, er hvordan det virker som de andre menneskene i boken aksepterer at Doppler gjør som han gjør.

På slutten av boken er det flere som har fått øynene opp for at Doppler faktisk har lagd seg en fin og annerledes tilværelse i skogen, og de gjør som ham. Da opplever Doppler at "forholdene her i skogen ikke lenger er av en slik karakter at vi kan blomstre i dem ... Vi trenger luft til å puste i og rom til å tenke stort i." Så forlater Doppler denne skogen og drar ut på en reise til andre steder og andre skoger. Premisset hans ble endret, da må han videre.

Takk Laila, for lang og innsiktsfull oppsummering av Doppler.
Det er slett ikke vanskelig å være enig med deg i det du sier, det er en utfordring å leve et liv på siden av normene, det ser vi jevnlig. Hvis felles regler, som samfunnet har satt, ikke passer med individets oppfatning av rimelighet, er det lite eller ingenting som kan gjøres med det.
Kanskje prøver Loe å stille spørsmålet «Er vi frie mennesker?»

Alt i livet handler stort sett om perspektiv og innstilling. Så, hvis jeg observerer Doppler med andre briller, er det mulig at jeg kan lese de to siste avsnittene med større grad av fryd. Jeg kan i alle fall prøve.

Når det er sagt, kan jeg fint stå inne for, at det er noe mellom meg og Loe som ikke matcher, jeg har tenkt litt på det underveis i boka, hvorfor blir jeg ikke begeistret?
Det har jeg ikke funnet et klart svar på, men jeg har gjort meg følgende tanker:

Loe sin verden, i denne boken, er hentet ut av et absurdgalleri. Han spiller lotto og samtaler med en elg. Elg i telt, elg i bånd, elg som stiller opp og hjelper, og elg i stuen til Düsseldorf. Han forbarmer seg over en tyv. Han sier på foreldremøte at barna bør få drikke så mye de vil og han vurderer selv å begynne med innbrudd, blant mye annet.
Samtidig med dette «tull-ballet» skal jeg liksom ta ham seriøst, han forvirrer meg ved å veksle mellom eventyr og barnlig lekenhet, alvor, sarkasme, seriøse tema og mange filosofiske spørsmål.
Han mestrer å blande sammen alt dette til en roman, men i dette grenselandet er det han mister meg som leser, han forventer rett og slett litt for mye av meg.
Jeg innser min begrensning og konkluderer med at forfatteren og meg passer sammen som elg og hårnett.

Blant alle tema som berøres i boken, er det flere av Doppler sine tanker jeg kan dele. Skal jeg trekke fram ett, er jeg ikke i tvil, her er vi 100% på bølgelengde.
Han sier at det bør oppfordres til å bytte varer og tjenester heller enn å kjøpe alt mulig. Jordas framtid avhenger av dette. For mennesket eier ikke jorda, det er jorda som eier menneskene. Blomstene er våre søstre, og hesten, den store ørnen, for ikke å snakke om elgen, er våre brødre.
Et kjempeviktig budskap for oss alle, som han blander med sykt stor kuk og sedspruting på omgivelsene - jeg vet ikke helt, det virker som han er innom alle avdelingene på biblioteket:)

Piipokatta, du beskriver veldig godt hvordan Loe bruker "tullball" for å ta opp store spørsmål :) Jeg hørte på den siste podcasten i lesesirkelen i går, og der beskriver en av dem hvordan Loe gjør dette. Loe sier seg enig i utsagnet.

ordrett:
Språket hans bør leses som en karikert animasjonsfilm der alt er ekstremt, og ikke som et forsøk på sannferdig gjengivelse av en manns tanker og handlinger.

Jeg synes det er utrolig interessant å angripe denne flinkheten som Doppler mener gjennomsyrer samfunnet. Det er jo sant. Virkelig sant. Vi har skapt samfunnet slik at det fungerer i forhold til flinkhet. Det er ikke rom for å bare være, eller utforske andre aspekter ved det å leve.

Så kult, det blir kjekt å «møte» Erlend Loe i siste episode.
Takket være deg, klarte jeg å justere innstillingen min, og koste meg litt mer med de 2 siste episodene. Likte også innholdet i de to siste kapitlene bedre.
Her får vi gode eksempler på hvor påvirkelige vi er, og for noen flokkdyr vi er. Ideer brer om seg, og plutselig er det rare og sære noe «alle» vil prøve - og vipps, blir det en trend.

Jeg er helt enig, det er interessant. Det er alt for mye flinkhet der ute og det virker som om det er hovedbudskapet til Loe. Kanskje er det en holdningsendring og litt bevisstgjøring som må til, sånn at vi kan lage rom for større valgmuligheter. Han gir oss i alle fall anledning til å reflektere.
I dette flinke landet, måles alt for mye i kroner og øre, og som kjent kan ikke lykke kjøpes for penger. Det er lettere å finne gode øyeblikk i naturen, så la oss verne om den, det oppfatter jeg også som et budskap.

Helt enig i det du skriver om refleksjon og rundt det å lage rom for større valgmuligheter i samfunnet.

Uten sammenligning forøvrig, så kom jeg over en ny bok av Annika Norlin, Tua. Den handler om en jente som stikker til skogs for å slippe unna livet i byen. Hun treffer på noen mennesker i et lite samfunn der, og så går historien videre... Etter å ha brukt en del tid på Doppler føler jeg at jeg bare må lese denne! Dagens Næringsliv har en anmeldelse av boka og et intervju med forfatteren.

Takk for deling. Det er ikke alltid det står en så omfattende omtale her inne, og denne inneholdt mange godord. Jeg har lagt den til ønskelisten.

Hei Laila og Pippokatta og andre lesere
Jeg er langt på vei enig i mye av det Laila skriver. Romanen er tydelig en satire med mye humor.
Når jeg skriver at han er en dust så er det basert på deler av boken. Der er et stort MEN her for meg. Jeg kan langt på vei akseptere mye av det absurde, man kan helt sikkert snakke med en elg. Jeg snakker med dyrene mine hver dag. Doppler har mange gode tanker som man kan være enig i (vekk med flinkheten, finn ro i sjelen, lev det enkle livet, finn alternative måter å leve på), men det harmonerer ikke med plutselig å forlate sine barn og bryte seg inn i andre sine hus for å hente det man trenger, verktøy osv. I tillegg kommer mange av de absurditetene Pippokatta nevner ovenfor. Det blir derfor ikke den store tankevekker for min del, selv om jeg på mange måter likte boken.

Da har Leseklubben (og jeg) lest seg gjennom de 3 første delene (Leseklubben sin oppdeling). For meg var det litt forskjellige lytteopplevelser.
Del 1 (de første 22 sidene) var for meg en undering over hoverpersonen Doppler, dette var jo artig, hvor bærer det hen?

I del 2 blir vi introdusert for Dopplers forhold til flinkhet, og kommer en del som er velegent til refleksjon over ulike ting (jeg har nevnt noe i en egen tråd lenger nede).

I del 3 blir Doppler ufrivillig dratt tilbake til sivilisasjonen fordi kona skal ut å reise. Her tenkte jeg bare; for en ansvarsløs dust. Her forlater han alt ansvar for å leke i skogen, og måten han møter andre på for eks. på foreldremøtet understreker at måten han ønsker å frigjøre seg fra flinkheten på er å være helt ansvarsløs. Dette ser vi også i møte med tyven. Skal ikke si så mye om detaljene hvis noen enda ikke har lest/lyttet, men er dere enig? Hvordan opplever dere forsettelsen?

Jeg er helt enig, her er det mye dustete å ergre seg over. Det er også derfor jeg har slitt med motivasjonen for å lytte videre. Når det er sagt, får denne boken meg til å veksle mellom å føle meg provosert, samtidig som jeg innimellom gripes av sympati. Sannelig godt gjort av Loe. Sympatien kommer av at jeg tror stakkars Doppler lider av en depresjon, derfor fraværet av rasjonelle tanker og handlinger.
Når det gjelder fortellingen om tyven, noe Doppler også er, tror du Erlend Loe har en tanke bak dette?
Som å si at alle er god på bunnen, eller at vi ikke skal dømme uten å vite, eller er det bare svada?

Interessante spørsmål. Nie å spørre Loe om?
Han kommer i siste podcast på onsdag for å prate med Leseklubben om boken 😁

Boken begynte meget interessant og god. Her har jeg en bok midt i blinken for meg,jeg som er så dyrekjær, men det ble en skuffelse. Da han spilte ludo eller var det yatzy med elgkalven. Nei den ble alt for useriøs,dessverre. Men Erlend Loe har mange gode historier som jeg har likt mye bedre enn Doopler.

POP-UP lesesirkel:
Det gikk raskt å lytte til de første 22 sidene, og jeg liker veldig godt at det er Erlend Loe selv som leser.
Jeg fikk svar på spørsmålet mitt: Doppler er en kar som bare må ha melk, så det er linken til bokomslaget, som forøvrig er designet av Alice Lima de Faria og illustrert av Stein Harreschou Løken.
Ingenting tyder foreløpig på en Dopplereffekt, men noe sier meg at det kan være en metafor for Doppler sitt liv i skogen, som jeg per nå, antar går fra tilfeldig, via intenst til kortvarig.

Jeg skjønner fort at fornuften må legges til side i møte med denne teksten, for dette er en eventyrhistorie der alt går an.
Så selv om jeg blir nysgjerrig og føler meg som et undrende barn igjen, med spørsmål som: Kossen klarte han å få kniven inn i hodeskallen til elgen så lett? Blir han ikke veldig tilgriset av flåingen? Hvor vasker han klær? Hvor oppbevarer han 200 kilo kjøtt? Hvordan får han tak i elgkalven og tjora den? osv.. Skjønner jeg at dette er uviktige detaljer som jeg ikke vil få svar på.

Har lest at Loe ofte skjuler alvorlige tema i komedie og ironi. Så hva, om noe, finner vi her?

POP-up lesesirkel:
Da har jeg lyttet meg gjennom neste del av Doppler (i Nrk leseklubben) og det begynte å ringe et par bjeller, bjellene fortalte meg at jeg nok har lest noe av Erlend Loe tidligere. Ganske riktig, for 5 år siden leste jeg denne, og da som nå er jeg egentlig lite imponert.

Det virker som om han sitter og skriver ned tilfeldige tanker han kommer på underveis, noe han gjerne har betraktet eller tenkt, uten å ha en plan for innholdet. Det hopper fra det ene til det andre. Joda, jeg ler innimellom, pga en viss gjenkjennelighet, og fordi han har den samme monotone og litt trege måten å lese på uansett innhold. Det blir komisk.

Akkurat nå tenker jeg at innholdet ikke har noen dypere mening enn det som står skrevet?

Det kan også hende at kontrasten ble for stor etter at brødrene Karamazov ble fortært i romjulen.
Jeg må nok justere forventningene i den kommende lesingen, for jeg gir ham ikke opp. Kan også håpe på at jeg blir positivt overrasket over det som gjenstår av boken.

Ønsker andres synspunkter velkommen!

Da har jeg også lyttet meg igjennom de neste episodene av Doppler. Inntrykket er (som det var tidligere) at dette er en rar bok. Jeg syntes den var morsommere første gangen, mens jeg nå fortsatt opplever at boka har mye å si. Loe bruker Doppler til å beskrive hvordan samfunnet er oppbygd og fungerer, og tar tak i meningsløsheten med det at livet for de fleste av oss er forutbestemt. Vi bygger opp livene våre og går i en bestemt retning. Det er ikke så stort rom for annerledeshet. Doppler har brutt med dette.

Dette var godt oppsummert syns jeg.
Hvilke tanker, om noen gjør du deg om Erlend sitt valg av dyr - elgen? Og hvorfor tror du han har valgt å ta med sekvensen om det store kjønnsorganet - hva tilfører det historien, som ikke hadde vært der uten dette?

Det er vanskelig å si, men jeg tror at valg av dyr, elgen, kun kom av sult, behovet for mat. Og elgen er et stort dyr med mye kjøtt. Nå skjer det jo det uvanlige at elgkalven fortsetter å holde seg i nærheten av Doppler, det oppstår et bånd mellom dem.

Sekvensen om det store kjønnsorganet ser jeg på som et uttrykk for Doppler sin måte å snakke på, dvs. rett fram, dette er kun en faktaopplysning.

Hva tenker du?

Pop-up lesesirkel:
Sannelig ikke lett å vite, men når jeg tenker på andre norske skogsdyr, er nok elgen den som gir mest absurditet til fortellingen. Den er stor og klumsete, og det er ikke lett å se den for seg i et telt. Historien hadde blitt en helt annen om det var en liten hareunge han snakket med og brukte som hodepute.

Ja, kan hende øyeblikket med pisse-scenen sier noe om Doppler, og kanskje har han hatt lyst til å si de ordene til de som stirret da han gikk på skolen, men ikke hatt mot til det?
Som kvinne kjenner jeg ikke til eventuelle utfordringer knyttet til størrelsen på «utstyret», gjerne det forteller mer om Doppler enn jeg kan forstå :)

I den grad Loe har hatt en tanke bak det hele, så finnes det gjerne en mulighet for at størrelsen på kjønnsorganet skal vise til hvor maskulin og barsk han burde føle seg. At han automatisk får en ufortjent stor følelse av manndom, som han ikke kjenner seg igjen i. Snarere tvert imot, inntil han drepte den elgkua, på en høyst tøff og primitiv måte. Kanskje har han behov for å komme vekk fra Teletubbies og valg av baderomsfliser, og gjøre litt manneting? Jeg spekulerer…

Kanskje det er noen menn som har noen betraktninger om dette, og hva tenker du Torill R?

Jeg likte hvordan han setter på spissen, nåtidens «sykdom» - flinkhet.

Mener du snill pike/gutt ?

Nei, ikke snill, men flink.

I psykologien menes det samme. Har sett hva det kan gjøre med kvinner & menn i psykiatrien. Bl.a. ingenting kan være så utmattende enn det. Når det er sagt har jeg ikke hørt noe fra lydboken enda, konsentrasjonen er ikke der enda.

Jeg har også lyttet meg igjennom de første 22 sidene, og den introduserende podcasten med Leseklubben. Det var annerledes å lytte til Erlend Loe enn det jeg hadde trodd, han leste veldig treigt og litt kjedelig. Mulig det er for å illustrere hvordan han ønsker Doppler skal framstå? Samtidig er gir det lyttingen en ekstra dimensjon når det er forfatteren selv som leser. Jeg har lest Doppler før, og jeg har lest mange av Erlend Loe sine andre bøker også. Så jeg føler at jeg kjenner han som forfatter.

Doppler bor i et telt i skogen i Oslo-området. Det er november, og han har bodd der siden våren, nesten et halvt år. Bokas åpning slår i mot en:

Min far er død.
Og i går tok jeg en elg av dage.
Hva kan jeg si.

Ja, hva kan man si om en slik åpning?

Hva kan jeg si?
Med en sånn åpning tenker jeg at forfatteren forteller meg noe om hovedpersonens sinnstilstand i dette øyeblikket.
Det er to skjellsettende hendelser som setter ham litt ut av balanse.
Kanskje de to hendelsene henger veldig godt sammen med hverandre. Han kjenner gjerne på sorg, fortvilelse og sinne etter farens død, noe som gjør ham istand til å gjennomføre den andre handlingen, nemlig å drepe et så stort dyr.
Han kunne drept no mindre, dette virker noe overdimensjonert og desperat. Kanskje størrelsen på dyret illustrerer størrelsen på følelsene inni ham?
Hva tenker du/andre?

Jeg likte også at det var Erlend Loe som leser
Ja, her er det mye å ta fatt i samtidig som 22 sider er lite å gå på. Det blir som ved fantasy, man må akseptere premissene for den verden man leser om. Den kan ta litt tid for logisk tenkende å være undrende som et barn. Vi kommer sikkert inn i det. Det er en artig fortelling, og jeg ser fram til å høre videre på onsdag.

Hvordan syns du det går Torill?
Leser du dette og tenker at det er rom for tolkning, eller mer som et eventyr eller en scene fra et stand-up show?

Ja, det er nok å ta fatt. Det er Doppler selv, sykling og melk, og hvordan han ellers er og oppfører seg, og så er det vennskapet med elgen, døden og ikke minst det å være FLINK.
Hva vil Loe med dette da?. Er det bare helt absurd hele greien, eller er ting satt på spissen? Jeg vet litt om forfatteren Erlend Loe fra før som mange andre, og jeg har fått med meg det som er blitt sagt om Doppler både her og der, så man kan lett lese ting inn i teksten ut i fra denne kunnskapen, men jeg prøver helst å unngå det, og se hva jeg får ut av å lese (lytte til) denne teksten. Det er en artig leseopplevelse så langt. I tillegg står det tydelig om boken (i introduksjonen/vaskeseddelen) at der er en alvorlig undertone og kritikk av det moderne forbrukersamfunnet. Det kan nok stemme med tanke på at han bryter ut av sitt vante liv som vellykket familiefar med livet ute i skogen. Hvorfor han bor i skogen, er sikkert ikke klart for oss lesere enda. Er han en fyr som har fått nok? Stopp verden jeg vil av? "Jeg har vært flink og mistet livet", mener Doppler. Erlend Loe bruker ofte virkemiddel som overdrivelse og humor i bøkene sine, og hovudpersonane er gjerne litt rare. Jeg aner ikke hvordan dette skal gå videre 😊

En problemstilling som tas opp (del 2) er forholdet mellom de store ting i verdenssammenheng (om å ta stilling) og våre private utfordringer i livet - meget interessant. Det er i forbindelse med oppussingen av badet i huset at han føler seg utfordret til å ta stilling i forhold til krigen i Irak. Det er forstyrrende at det skjer ting i verden som bagatelliser ting han holder på med (oppussing av badet), tenker Doppler. Ting blir snudd på hodet (ironi) for den "gamle" Doppler tenker partene burde vente med bombingen til de var ferdig med badet. Bombene suser over Eufrat eller Tigris mens de har på TV-en (uten lyd). Hvis han ikke tar oppussingen alvorlig, så kan hele prosjektet falle, og kanskje også ekteskapet. Det var mangt Doppler slipper å tenke på når han ligger i lyngen i skogen. Loe setter ting i perspektiv her. Interessant å tenke på, hva gjør vi selv? Sitter vi å koser oss med Tacoen mens bombene faller i Gaza?

Godt oppsummert. Jeg tenker også at dette er absurditeter satt på spissen og slik oppstår humoren. Han setter ord på det mange av oss tenker, både hva angår forbruk og mangelen på mental velferd i velferdssamfunnet. Takk for påminnelsen om tema i del 2, det suser litt forbi når jeg lytter og konsentrasjonen ikke er på topp. Vi har nok kost oss gjennom mange bomberegn siden 2004, da Loe skrev dette. Mange av utfordringene vi står ovenfor blir å anse som overfladiske og luksuriøse i sammenligning. Jeg er spent på fortsettelsen.
God helg!