Jeg har lest:
én roman fra New Zealand
ingen fra Færøyene
et par fra Afrika (det er jo litt større enn Færøyene)
ingen fra Estland
ingen fra Malta
mange fra England og Frankrike og Sverige og Tyskland og Norge og den typen land
så der har dere meg. Vi får håpe på et langt liv!
Viser 1 svar.
men forskjellen er som du sier at afrika er ganske stort, et kontinent. Og vi lever ikke med den oppfatningen at folk på Malta eller New Zealan er noe helt annet enn oss. Derimot har de aller fleste av oss fått det for oss at de i Afrika, i alle fall de svarte, de er noe helt annet. De har rytmen i blodet og er stolte folk med en spesiell nærhet til natur og ånder og sånn. Eller de er så fysiske, eller så sultne. Men når jeg leser bare ti afrikanske romaner, merker jeg at etterhvert er i stand til å tenke på afrikanere som helt vanlige. Rett og slett. Helt vanlige, på samme måte som engelskmenn og nordmenn og alt.