Ernest Hemingways Nick Adams-historier er en samling noveller som følger hovedpersonen Nick Adams gjennom ulike faser av livet – fra barndom til voksen alder. Hemingways evne til å beskrive naturen og skape stemninger er ubestridelig. Det er en følelse av enkelhet og ro i disse fortellingene som kan være både avslappende og tankevekkende.
Likevel er ikke alle historiene like gripende. Noen av dem kan føles fragmentariske, som om de mangler en tydelig rød tråd eller en tilfredsstillende avslutning. Nick Adams som karakter fremstår tidvis som litt distansert, og det kan være vanskelig å komme helt under huden på ham.
Nick Adams-historiene er en samling som vil appellere til dedikerte Hemingway-lesere og de som setter pris på subtilitet i litteraturen. For andre kan den føles som en blandet opplevelse – vakker i sine beste øyeblikk, men noe utilfredsstillende som helhet.
Viser 1 svar.
Jeg synes Hemingways ofte stoiske og macho-perspektiver virker gammeldagse og begrensende, spesielt i historier hvor komplekse følelser eller temaer krever større nyansering. Hans "isfjell-teknikk," som legger vekt på å si lite og antyde mye, kan til tider fremstå som overdrevent knapp og lite tilgjengelig for lesere som ønsker en dypere forbindelse til karakterene. Og i likhet med deg synes jeg at hans sparsommelige bruk av beskrivelser gir en opplevelse som føles tom eller uferdig.
PS jeg har ikke lest Nick Adams-historiene, men referer til de jeg har lest. Kort sagt opplevde jeg at han overlot for mye til leseren.
Sist sett
