Faen ta deg er Niels Franks beretning om tiden før, under og etter at søsteren hans ble skutt på kloss hold av sin eksmann. Enkelte steder får vi noen generelle opplysninger om kvinnedrap og drapsmennene som utfører dem, men for det meste er det tre ting vi kommer tett på:
- Drapsmannen, hvor Frank blant annet går gjennom alle tegnene som personene og institusjonene rundt ikke tok tilstrekkelig på alvor før det var for sent
- Hvor fryktelig det påvirker kvinnnen og den øvrige familien å først ha en slik mann i sin sirkel, og deretter traumene etter at drapet finner sted
- Selve drapet, som blir utlagt spesielt grundig i et parti som refererer fra rettsaken
Boka er skrevet i et saklig og nøkternt språk. Selv partiene der forfatteren skildrer sin egen eller nær families eksistensielle fortvilelse, har et språk preget av måtehold. Dermed får bokas handling og tematikk tale for seg selv. Det er godt.
Bokas siste parti - med lange referater fra rettsaken, hvor mange detaljer gjentas både internt og fra tidligere i boka - er det eneste som halter litt for meg. Samtidig er det poenger her også, f.eks. hvordan drapsmannen iscenesetter seg selv, og hvordan den traumatiserte familien risikerer å bumpe borti ham i fellesarealene under pausene.
Det er enormt mye å ta med seg fra lesingen, jeg ramser ikke opp alt. Alle vet at partnervold ofte ikke tas på alvor før det er for sent, og det er både hjerteskjærende og til å bli rasende av å komme så tett på ett av mange tilfeller, fra politiets underveldende arbeid og jussens begrensninger, til de etterlattes sår lenge etter at selve drapet finner sted, samt, selvsagt, den dreptes egne lidelser.
Niels Frank skal ha takk for boka.
PS. Forfatteren snakker godt om boka i en podcast fra Litteraturhuset i Oslo kalt Raseriets omveltende kraft, for de som er nysgjerrige, men som ikke har boka for hånden: Lenke til episoden.
