Bokelskere.no

Ingen vanlig historiebok.

Olstad viser et stort engasjement ikke bare for faget sitt, men også i synet på samfunnsutviklingen i Norge i moderne tid. Han er i høy grad en historiker med meninger, særlig i siste del av denne fengende boka.

De to første delene gir et solid, konsist oversyn over hovedtrekkene i nasjonsbyggingen og styrkingen av demokratiet til fordel for folk flest siden 1884. Men det er først og fremst gjennomslaget for arbeiderbevegelsen med Arbeiderpartiet i spissen som interesserer ham: Partiets glansperiode under Gerhardsen med den gradvise tilbakegangen i nyere tid.

Så tar Olstad for seg tre revolusjoner:
— velferdsstaten blir virkelig
— individets triumf og kvinnefrigjøringen
— innvandringen.

Her bygger Olstad i stor grad på egen og andres forskning og historieskriving. Samlet har disse endringene påvirket landet vårt på avgjørende vis. Det gjelder også de politiske retningene – særlig sosialdemokratiet på venstresiden.

Tredje del derimot virker klart polemisk der han langer ut mot moderne tendenser som han mener er forfeilet. Han har lite til overs for en vektlegging av menneskeretter i utenrikspolitikken når den fører til krig, en miljøvernpolitikk med urealistiske mål, og en innvandringspolitikk som fører til kulturelle konflikter. Men også her kan Olstad bygge på offentlige rapporter og kunnskapsrike kolleger blant historikere og samfunnsvitere.

Som vanlig inspirerte du meg, takk Harald K. Leste meg opp på FriFagbevegelse nettsiden.

Der blir Yngvar Ustvedt nevnt som før sin bortgang var den personen som skrev populariserte oversiktsbøker om norsk moderne historie der også vanlige folk kunne kjenne seg igjen og forstå hvordan de mer storpolitiske avgjørelser også hadde relevans for folks egne liv.

Finn Olstad. Hans spesialområde er arbeiderbevegelsen, og kjenner du den i stort og smått, er du langt på vei til å forstå de mest sentrale utviklingstrekk i norsk historie. På mange måter har Olstad tatt over Ustvedts rolle som formidler.

Boken er satt på min ønskeliste.