Læreren til Knausgård på skrivekunst-akademiet, Fosse altså, syntes ikke særlig om hva Knausgård skreiv på skolen. Og i den temmelig legendariske podcast-serien BokPod, hvor en ganske gretten Fosse intervjues, virker han ikke særlig varmere til ideen om å skrive en romanserie med seg selv i hovedrollen.
Uansett, hovedpersonen Asle, oppvokst i Barmen, som Fosse, katolikk, som Fosse, kommunist, som Fosse, lengter bort, som Fosse, og reiser først til ei større bygd, som Fosse, siden til Bergen, som Fosse, uten stort annet enn tro på eget talent, som Fosse.
Noe annet Fosse setter pris på er å benytte ord og historier om igjen og om igjen. Til slutt er det uråd å ha tall på hvor mange ganger Åsleik sier ordet Andreaskross eller Asle lar seg irritere over at Åsleik, med sin bondske byrgskap sier ordet Andreaskross.
Men det er ganske effektivt det han Fosse holder på med, for selv om det jo er en historie der óg, er det nesten som meditasjon, eller ei messe en sitter i.
Forøvrig gir messen en slags renselse, ikke til meg, men til oppleseren. Jeg prøvde først å lese den selv, men det var ikke rett bok på rett sted for det, så dermed gikk jeg for lydboka hvor oppleseren var selveste Anderz Eide, aller mest kjent som Andy fra Andys ville Dinoeventyr. Vel, ikke nå lenger, fra nå av skal stemmen din kjennes som Asle, han med det tynne grå håret, som Fosse, samla i ei lita hestehale, som Fosse, der du fortel på nynorsken din, som Fosse.
Den kan være fin for mange denne historia, som både er lavmælt og voldsom på samme tid, ja om en da finner riktig tid og sted for det.
Sist sett
