Denne boken ble veldig haltende og delvis kjedelig i formen. Da den handler mye om de unge, og ikke minst barnet Jenny i Trondheim, ble den på mange måter mer en ungdomsroman enn noe annet. En annen ting: Språket til forfatteren er rimelig friskt også, og kjønnsorganer og seksuelle handlinger omtales ved sine "rette navn". Kanskje gjøre det handlingen og dialogene mer troverdige, men det er akkurat som om hun faller "utenfor" noen rammer når hun skrev denne boka. Vi følger også handlingene fra 1953 til 1963, så det hoppes mye. Barna har i allfall blitt voksen og historien dreier over på dem.
Sist sett
