Siden dette er i Fantasy-kategorien må en aldri lese en bok før en har fått full oversikt over forfatterens bibliografi gjerne med tilhørende verdens- og stjernekart og oversikt over de ulike leire av tilhengere samt hva slags rekkefølge de anbefaler eller krever.
I The Crown Tower møter vi soldaten Hadrian, han med litt overutviklet moralsk kompass, og etterhvert Royce, han tyven og snikmorderen helt uten kompass i det hele tatt. Dette tokløveret skal det vise seg allerede er skrevet en hel bokserie om, mens denne boken, og påfølgende serie tar for seg de første eventyr.
Tiltross for å være rimelig motpolete, blir de ansatt for å tyvlåne en bok fra et høyt og godt bevoktet tårn. Typisk. Bibliotekene hadde på den tiden liten sans for universell utforming for å sikre rullestolbrukere tilgang. En må nesten spørre seg om bøkene i dette tårnet egentlig er til utlån.
Parallelt med Hadrians strev med å hindre Royce å snikmorde alle han ser, møter vi Gwen, entrepenør i et slags Deadwood-aktig western-landskap. Og bare med noen helt forsiktige drypp fra Gwen blir denne historien plassert i fantasy-sjangeren.
Kort oppsummert er dette som om Abercrombie skulle ha skrevet Locke Lamora-bøkene, og med kulisser fra middelalderen og Deadwood. Det fungerer egentlig veldig bra, spesielt samspillet mellom den hyggelige Hadrian og uhyggelige Royce. Bare 14 bøker om disse to så den er grei.
Sist sett
