Bokelskere.no

Denne oversettelsen er basert på den første utgivelsen fra 1818, da Mary Shelly sitt navn ikke ble nevnt. Det var først i 1823 leserne fikk vite at en 19 år gammel kvinne sto bak.
La meg først si at denne boken var alt annet enn jeg hadde forestilt meg, og kanskje er det overraskelsen jeg sitter igjen med, som også preger terningkastet.
Når det er sagt har jeg likevel en klar oppfatning av hva jeg liker så godt med boken.
Språket er helt nydelig, det meste skildres både poetisk og inderlig, uten å bli pompøst.
Stor takk også til oversetter Øystein Vidnes.
Det er vanskelig å si med få ord hva boken handler om, for det er så mye mer enn en vitenskapsmann og monsteret han skaper i sitt laboratorium. Her er det psykologi, mellommenneskelige relasjoner, sorg og lykke, sammen med både egoisme og solidaritet.
Den handler også om en utrettelig kamp om å nå mål. Den handler om oppofrelse, godhet og betingelser for kjærlighet.
Monsteret er egentlig en skjønn sjel, men mangel på nærhet og omsorg gjør noe med godheten han har i seg. Han ønsker bare å bli sett for den han er på innsiden, i stedet blir han dømt og avvist kun på bakgrunn av utseende. Det urettferdige han opplever gjør ham ulykkelig, og sinne får overta og hevnen blomstre. Denne delen fikk meg til å tenke på fremmedfrykt i alle sine former, for boken viser også at dialog skaper forståelse og sympati. I et samfunn som vårt, der mye dreier seg om det ytre (les Tinder, Instagram, Facebook, Snapchat og Tik-tok) er det kanskje flere som kan føle på at ingen egentlig kjenner personen bak bildet.
Jeg hadde stor nytte av å lese denne artikkelen i forkant av boken. Den kom fram som et tips fra Nicolai Styve i en annen god og omfattende bokomtale.
Med alt det forunderlige og tragiske som skjer i løpet av disse 315 sidene, sitter jeg igjen med en følelse av å ha lest en romantisk grøsser. Dette er en bok for diskusjon.

Fabelaktig anmeldelse!

Jeg kan gjerne tenke meg å lese den på norsk en gang. Lurer også på om jeg vil få en fornyet fascinasjon for hele boka når jeg leser den en gang til. Tror i begge tilfeller at det blir en like verdifull leseopplevelse :)

Takk Nikolai!

Jeg kan i alle fall anbefale denne nynorske utgaven på det sterkeste.
Jeg er enig, tror dette er en bok som kan gi ulike opplevelser om den leses igjen.
Særlig om man tilegner seg mer informasjon om forfatteren (slik du har planer om) eller tidligere og nyere omtaler om den (slik Kirsten har planer om).

Før jeg prøver meg på 'Frankenstein' så vil jeg lese :

Bokomtale - Amazon:

The Connell Guide to Mary Shelley's Frankenstein av Josie Billington

“Det ble aldri forestilt en villere historie,” skrev en anmelder på den første utgivelsen av Frankenstein i 1818: “vi ser ikke godt hvorfor den skulle ha blitt skrevet.” Den beundrende Sir Walter Scott følte at Frankensteins uventede og fryktelige hendelser... ristet litt selv vår faste nerver“. Den profetiske kraften til romanens metaforer når det gjelder å reflektere de dehumaniserende effektene av vitenskap, teknologi, imperium, næringsliv og massemedia har aldri avtatt. Jay Clayton skrev i 2002 og sa:

“Som en advarende historie har Frankenstein hatt en strålende karriere; praktisk talt hver katastrofe i de siste to århundrene – revolusjon, utbredt industrialisme, epidemier, hungersnød, første verdenskrig, nazisme, kjernefysisk holocaust, klon, replikanter og roboter – har blitt symbolisert av Shelleys monster. Kanskje mer enn noen annen roman, har Frankenstein blitt tolket som en advarsel som hindrer hendelser.”

For noen lesere har disse advarslene produsert en monstrøs skapelse i stedet for Mary Shelleys egen. “Frankenstein er et produkt av kritikk, ikke et litteraturverk, hevder” Fred Botting. Men hvis de metaforiske tolkningene av romanen ser ut til å overgå ungdomsfantasien som ga opphav til dem, er dette i seg selv en hyllest til originalverket, konkluderer Levine:

“Boken er større og rikere enn noen av dens avkom og for kompleks til å tjene som ren bakgrunn... Romanen har kvaliteter som gjør at den kan eksfoliere like kreativt og uendelig som enhver viktig myte.” I denne boken ser Josie Billington på historien og dens arv, og siler det enorme repertoaret av kritiske meninger for å gi oss de mest interessante dommene om romanen.

Takk for denne tilbakemeldingen Kirsten! Må si jeg beundrer din nysgjerrige grundighet, og at du lar deg oppsluke. På bakgrunn av det du skriver her, som jeg finner svært interessant, har jeg satt boken på ønskeliste, selv om jeg foretrekker norske utgaver. Gleder meg til å høre mer.

hehe må bare vite - hva mer der er å by på av andre. Ja, når man går hunting så er der mer som kommer for dagen. Stien blir til mens man går.

Takk Piippokatta. Har fulgt nevnte tråd tidligere & lest artikkelen du refererer til. Summsumarie har jeg bestemt å lese boken. Grunnen er metaforen som kommer opp med ordet 'Frankenstein' - glimt av filmkutt fra eldre tider - har derfor avvist boken ubevisst. Det som har kommet fram er veldig interessant. Jeg har gått noen runder med meg selv + tid til å reflektere over det nye som har kommet fram - for å prøve å slette det 'image' som har blitt stående der. Det er et overflatisk bildet som har blitt hengende med boktittelen.

Veldig gøy, jeg er virkelig spent på hva du vil sitte igjen med etterpå, så jeg håper du vil dele det.

Forstår deg kjempegodt, jeg fryktet selv at jeg skulle bli preget at de visuelle inntrykkene jeg allerede hadde av monsteret. Det gikk helt fint for min del, for jeg klarte overraskende nok å lage min egne versjon av ham. Det meste av tiden følte jeg uansett at monsteret ikke var en fysisk skikkelse, så da trengte jeg ingen imaginær karakter.