Denne serien blir bedre og bedre, etter hvert som forfatteren lar historien utvikle seg. Tråden med Tanja er nådeløst ærlig, og akkurat så naturtro at jeg kjøper den. Det gledes at Gunnar finner sin forsvunne sønn igjen, men også her skriver forfatteren ærlig: Det er jo ikke bare enkelt å få tilbake et barn man mistet for 10 år siden - for kjenner man dette mennesket i dag, spesielt når dette barnet har hatt en veldig vond oppvekst. Etter krigen kom det flere og flere tilfeller av poliomyelitt, og dette er en tråd som forfatteren griper fatt i. Om jeg har vært i tvil tidligere: Jeg vil gjerne lese videre.
Sist sett
