Sandemo-roman fra 1998, som etter hvert ble innlemmet som nummer 40 i serien Margit Sandemos beste føljetonger. Det er ikke hennes beste roman, men man kjenner igjen forfatterens signatur når man leser. En barsk politimann, med et mykt indre, og hovedpersonen Irina som er nedbrutt og føler seg grå i verden, etter å ha blitt forlatt av sin ektemann. I tillegg drar hun inn en seriemorder, som dreper sine ofre, kvinner, på den mest bestialske måten - men seriemorderen blir mer latterlig og pussig, enn han blir skummel. Jeg liker imidlertid plottet som boken tar grunntone i: Nattprateren. Hva skjer når man tilbyr seg å prate anonymt med folk mellom kl 23 og 05?
Sist sett
