Marit Christensen løste dette på en god måte under ganske spesielle forhold, etter min mening, og jeg er ikke enig i kritikken som skrives om forfatteren. Ja det var en del utropstegn i teksten, men det fungerte egentlig greit for å få frem et poeng. Jeg synes også at hun argumenterte bra for hvorfor hun valgte å gi ut boka.
Sist sett
