Forfatteren skal ha pluss for at hun klarer å skrive objektivt fra taterleiren Svanviken på Mørekysten - der vi som leser får se både de positive og de negative sidene med å internere disse menneskene for å få et bedre liv. Hun klarer også å berøre oss over sorgen over å miste sin kultur - over å se fordømmelsen fra Misjonen - og et bakteppe i denne leiren, som kan minne litt om det som skal skje i Europa et knapt 10-år senere. Men historien om Tanja er og full av kjærlighet, såvel som det største sviket fra hennes mann. Men det varmer å se at Tanja alltid setter barna foran. Uansett. Og så blir man så uendelig glad i det gamle taterparet Konstanse og Markus - som er bare god.
Sist sett
