Oppfølgeren til "Hvis det skulle komme et menneske" er like mørk og like trist. Tue tiltrekkes av det ubehagelige og gjør det vondt og vanskelig for seg selv. Han finner seg ikke til rette noe sted og flakker omkring og er prisgitt venner som lar ham overnatte og låne penger. Moren hans lever på en måte det samme livet, og greier ikke å ta gode valg for seg selv. I bakgrunnen kaster farens lange skygge et mørke over handlingen. Jeg håper siste bok gir en strime av lys og håp for denne unge mannen.
Sist sett
