Du verden for et forarbeid og dypdykk i historiske verker som Ragnhild Magerøy (1920-2010) har gjort i bøkene Nornene spinner, Himmelen er gul, Nikolas, Kvassere enn sverdet og Baglerbispen.
Disse bøkene gir en inngående beskrivelse av samfunnet i Norge gjennom 1100-tallet og inn på 1200-tallet. Vikingtiden og norrøn tro er over. Krigerbønder sitter hjemme i et kristent land som skal bygges. Indre uro i landet tiltar, og det vokser fram voldsomme maktkamper i jakten på en konge å samle seg om. Kongemakt og kirkerett skal befestes, en ny tid skal starte, men alt blir til det verre, og borgerkrig preger mesteparten av århundret som bøkene favner. Det er dype, voldelige og uforsonlige maktkamper som preger landet. Dette er middelalderhistorie fortalt gjennom Ingerid Ragnvaldsdatter fra Sigrid Storrådes slekt og deretter Ingerids sønn Nikolas Baglerbisp. Her er det mye å lære og mange navn og slektstrær å holde styr på.
Det er interessant hvordan forfatteren viser de tette båndene mellom kongefamilier (med høvdinger og framtredende familier) i Skandinavia, England, Gardariket (mer eller mindre dagens Ukraine) og øyene i Nordsjøen. Etablering av kirkerett og kristen etikk kom i mindre og større drypp gjennom flere hundre år, fra vikingtid inn i middelalderen. Dette dannet grunnlaget for videre utvikling av samfunnet og nasjonalstaten fram til vår tid.
I bøkene er det korsfarernes tid med samlinger av tusenvis av krigere fra det kristne Europa som reiser til Jorsalaland. Det er væringer som er livgarde og beskyttere for keiseren i Miklagard. Det er stedsnavn, borger, havner, tingplasser, kirker og klostre med navn som er kjente i dag. Språket i bøkene er fylt med gamle norske ord som frenke, valen, leidang, veitsle, tylfte og ispedd noen latinske bønner. Det er birkebeinere, baglere, slittunger og ribbunger som alle vil ha en avgjørende stemme i kampen for det nye Normannsriket, og det viser kirkens påvirkning på kultur, lovverk og et begynnende humanistisk samfunn. Det er rett og slett et historisk dypdykk av dimensjoner som Ragnhild Magerøy viser i disse bøkene.
Bøkene er ikke blant de mest leste av historiske romaner, og jeg antar at det er fordi bøkene faktisk er mer historie enn romaner. Men alle som er glad i historie kan glede seg over disse bøkene.
Sist sett
