Dette var kjedelige greier. Virker som forfatteren ikke helt har klart å bestemme seg for hva slags bok hun ville skrive - og ender opp med noe som delvis kan karakteriseres som plump kiosklitteratur. Blir aldri dratt inn i den alvorlige og sterke historien. Dårlig flyt i teksten - ingen page-turner akkurat. En fersk og noe umoden forfatter må nok ta skylden for det. Det eneste interessante ved boken er innblikket i den grusomme uretten og fordrivelsen fra eget land som palestinerne ble, og fortsatt blir, utsatt for. At det ble palestinerne som måtte betale for jødenes holocaust, mens den vestlige verden har latt det passere, er en stor tragedie - og skam. Familiehistorien derimot blir formidlet på en lite troverdig måte, synes jeg.
Viser 1 svar.
Har vi lest samme bok?
Nå er det riktignok ti år siden jeg leste «Morgen i Jenin», men husker den som en gripende og troverdig historie. La gå at forfatteren er umoden, men hun har en historie å fortelle, og hun gjør det etter mitt skjønn godt.
Din formulering «At det ble palestinerne som måtte betale for jødenes holocaust, mens den vestlige verden har latt det passere, er en stor tragedie - og skam.» er treffende. Men at du kan karakterisere Susan Abulhawas bok som «plump kiosklitteratur» er for meg uforståelig. Hun gir et levende bilde av nettopp denne tragedien. Trenger vi ikke å vite hvordan den ble opplevd på det personlige planet, slik det gjøres i denne boken. Skrevet med hjertet og innsikt. Jeg anbefaler «Morgen i Jenin» på det varmeste. Terningkast 5.
.
Sist sett
