Bokelskere.no

Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i en sånn sirkel, uten at det hjelper nevneverdig. Bak spørsmålet om hvorfor det er slik, ligger det en haug av svar, som det kan være interessant å filosofere over. Selv synes jeg alt for mange undertrykker altfor mange følelser, istedenfor å glede seg over dem, og at janteloven fortsatt er sterk, også inni oss selv.

Hvorvidt du oppleves som arrogant, avhenger av hvordan du presenterer din kunnskap, og det er ingenting i dine bokomtaler og innspill som så langt får deg til å fremstå som noe annet enn kunnskapsrik og grundig.

Merker meg at du sier at du frykter at bekreftelsen er upålitelig, forstår jeg det riktig at du da ikke stoler på deg selv, eller er det det andre gir gjennom bekreftelser som er vanskelig å tro på?

Det jeg kjenner meg helt sikker på, er at du aldri ville sagt til en god venn, i samme situasjon som deg, at han er arrogant og ikke har rett til å føle seg smart, at han ikke fortjener ros og så rådet ham til å lese ennå flere bøker om noe han allerede kan :)

Tusen takk for vennlige ord og nyttige refleksjoner. Du har helt sikkert rett i det du sier, for jeg har lett for å undertrykke positive følelser om meg selv. Tvil har satt dype røtter, og det bunner nok i både dårlig selvtillit, janteloven og vanskeligheter med å tro på positive tilbakemeldinger fra andre. Jeg får nok gjøre med dette som med alt annet i livet: ta ett skritt om gangen, aldri gi opp, gjøre mitt beste og ha tro på meg selv!

Selv om det gjelder innføring av litteratur så er der flere vinklinger å se det fra. Det kommer an på hvilke "briller" man tar på seg. I tillegg kommer refleksjon av det man har studert. Man er aldri ferdig med studiet selv om har avlagt eksamen. Bøker er der for inspirere til inspirasjon/refleksjon/repetisjon og man trenger ikke å være enig med det en forfatter skriver for å sette pris på de skrevne ord.
Jeg vil heller si at du er kunnskapssøkende.