En god bok, absolutt, men her bidro nok "hypen" til at jeg hadde fått veldig store forventninger. Jeg så for meg noe grensesprengende pionér-arbeid i litteraturformat. Det jeg fikk var en god historie, servert på sosiolekt, som føles noe mer både "hardkokt" og "rå" i uttrykket enn andre bøker i samme gata. Jeg ble dog aldri spesielt glad i karakterene, selv om noe som hender med én av dem gjorde et visst inntrykk. Underholdt ble jeg, men den traff ikke meg 100%
Og jeg må jo si at jeg er veldig spent på hva Lovrenski finner på i en ev. neste bok. Blir det samme uttrykket, eller går han i en helt annen retning?