Uff, jeg må slutte å lese innføringsbøker om litteratur! Hvorfor holder jeg fortsatt på med sånt når jeg allerede har studert det? Hmm. Jeg tror fremdeles jeg den dag i dag er usikker på om jeg har forstått alt det grunnleggende godt nok, og så har jeg lært at det er lurt å repetere. Sånn i tilfelle. Men nå må jeg gi meg. Dette blir altfor kort og overflatisk for min del, og jeg skulle ønske at forfatteren gikk enda mer i dybden på hvert tema. Selv om det er en innføringsbok. Ja, det er veldig greit og fint forklart, og vet man lite om litteraturteori, er det nok mye nyttig å lese her. For all del. Men det er jo ganske korte kapitler, så spørsmålet er om forfatteren burde gått LITT mer i dybden uansett. Det er jo så mye som mangler.
Eller så er jeg litt arrogant. Det kan også hende.
Betyr det at jeg må lese enda flere innføringsbøker, da? Sukk.
Viser 9 svar.
Nei 😄
Så bra! Men hva må jeg gjøre da, hvis jeg er arrogant?😅
Det hender at noen bøker får oss til å føle oss smarte. Det er gjerne ikke så dumt, for det er få mennesker som forteller oss det direkte. Bøker kan fortelle deg at du er klok bl.a. fordi du har tenkt de samme tankene som forfatteren, og som i ditt tilfelle ser et ennå større bilde/potensial enn forfatteren.
Så om du liker følelsen av å være bedre eller minst like god som noen, kjenne og få bekreftet at du kan noe og koser deg med egen arroganse - absolutt les fler, eller skriv en bedre bok ✍️😊
Ja, du har nok rett i det at bøker kan glede oss rent intellektuelt, både gjennom bekreftelse eller fornyet innsikt. For min del er jeg når sant skal sies, mer redd for arrogansen og for den bekreftelsen, for jeg har lett for å frykte at den er upålitelig. Hver gang jeg føler meg smart, undertrykker jeg følelsen og tenker at jeg ikke ikke har rett til å føle det, at jeg ennå ikke har lært nok til å fortjene hverken ros eller bekreftelse. Da må jeg lese innføringsbøker, da må jeg lese det grunnleggende igjen, sånn for sikkerhetens skyld. Og så får jeg mer selvtillit. Men så blir jeg usikker igjen. Det er en ond, ubehagelig sirkel.
Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i en sånn sirkel, uten at det hjelper nevneverdig. Bak spørsmålet om hvorfor det er slik, ligger det en haug av svar, som det kan være interessant å filosofere over. Selv synes jeg alt for mange undertrykker altfor mange følelser, istedenfor å glede seg over dem, og at janteloven fortsatt er sterk, også inni oss selv.
Hvorvidt du oppleves som arrogant, avhenger av hvordan du presenterer din kunnskap, og det er ingenting i dine bokomtaler og innspill som så langt får deg til å fremstå som noe annet enn kunnskapsrik og grundig.
Merker meg at du sier at du frykter at bekreftelsen er upålitelig, forstår jeg det riktig at du da ikke stoler på deg selv, eller er det det andre gir gjennom bekreftelser som er vanskelig å tro på?
Det jeg kjenner meg helt sikker på, er at du aldri ville sagt til en god venn, i samme situasjon som deg, at han er arrogant og ikke har rett til å føle seg smart, at han ikke fortjener ros og så rådet ham til å lese ennå flere bøker om noe han allerede kan :)
Tusen takk for vennlige ord og nyttige refleksjoner. Du har helt sikkert rett i det du sier, for jeg har lett for å undertrykke positive følelser om meg selv. Tvil har satt dype røtter, og det bunner nok i både dårlig selvtillit, janteloven og vanskeligheter med å tro på positive tilbakemeldinger fra andre. Jeg får nok gjøre med dette som med alt annet i livet: ta ett skritt om gangen, aldri gi opp, gjøre mitt beste og ha tro på meg selv!
Selv om det gjelder innføring av litteratur så er der flere vinklinger å se det fra. Det kommer an på hvilke "briller" man tar på seg. I tillegg kommer refleksjon av det man har studert. Man er aldri ferdig med studiet selv om har avlagt eksamen. Bøker er der for inspirere til inspirasjon/refleksjon/repetisjon og man trenger ikke å være enig med det en forfatter skriver for å sette pris på de skrevne ord.
Jeg vil heller si at du er kunnskapssøkende.
Det er store og vanskelige spørsmål du reiser her. Jeg kan neppe hjelpe, men min umiddelbare, og kanskje altfor enkle, tanke er - kan du ikke bare nyte de bøkene du leser. Tillat deg å føl deg smart når det er på sin plass, det er ikke det samme som arroganse. Det er nok av forfattere som ikke vet hva de skriver om.
Jeg fikk lyst til å anbefale deg en bok likevel, Om kunsten å lese og skrive av Olof Lagerkrantz. Dette er ikke en innføringsbok i litteraturteori e.l., men en klok, eldre litterats refleksjoner over nevnte tema. Selv er jeg veldig glad i dette sitatet «... man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om.»
Lykke til!
Og beklager sent svar. Jeg er fortsatt i feriemodus 😊
Ja, det kan være greit å bare nyte de bøkene jeg leser, og tillate meg å føle meg smartere nå som jeg jo har lest en god del bøker. Da må det være greit og fint å si, med hele sitt hjerte, at man har vokst og fått mye ut av det man har lest.
Takk for anbefalingen! Jeg har nå lagt den til på ønskelisten min 😊
Sist sett
