Hei alle leseglade.
Du inviteres herved til å delta i en POP-UP lesesirkel, eller en spontan samlesing, som denne gangen vil ta for seg boken Gjenferdet av Alexander Wolf av Gajto Gazdanov.
Det står ikke mye om boken her inne på forumet, så jeg velger å skrive litt fra omslaget hvor den bl.a omtales som «En russisk knallperle» av anmelderen i Morgenbladet.
Boken ble første gang utgitt i 1947. Her er hva som står bak på boken:
Dette er en eksistensiell thriller om mord, skyld og livets tilfeldigheter. Den skildrer en eksilrusser i Paris som tynges ned av et drap han begikk som ung mann, langt ute på den russiske steppen. Én dag kommer han over en novelle der hendelsen på steppen blir beskrevet i detalj, men fra perspektivet til mannen han skjøt. Dermed starter jakten på novellens forfatter, den mystiske Alexander Wolf.
Gajto Gazdanov (1903-1971) ble født i St. Petersburg, men emigrerte til Paris etter å ha kjempet på de hvites side i den russiske borgerkrigen. Dette er hans hovedverk, en moderne klassiker, en perle i 1900-tallets europeiske litteratur som på 2000-tallet er kommet ut i nye oversettelser til en lang rekke språk.
Ifølge anmelderne handler boken om hvordan ethvert menneske former egne erindringer, om følelse av tap, om fornøyelser, atspredelse, kjærlighet, skjebne, skyld, redning, død og tilfeldigheter. Om innholdet bruker de adjektiver som elegant, dyp, trøstende, vakker og ulidelig, forstyrrende, uimotståelig, klok, opprørende og presis. Alt dette bør gi rom for mange spennende observasjoner og innspill om boka.
Jeg har aldri selv vært del av en lesesirkel, uten at det bør være en hindring, tenker bare at det kan være greit for deg å vite i tilfelle du stusser over noe i gjennomføringen :)
Tenker at denne invitasjonen får ligge ute noen dager for å bli sett, slik at det gis tid til å få meldt seg på å eventuelt skaffe til veie boken. Så starter lesingen den 15. januar.
Når det kommer til innspill og samtaler om boken settes det ingen begrensninger, du kan dele det du måtte ønske, stort, smått, langt eller kort. Personlig synes jeg det er interessant og høre om noe som treffer deg, noe som gjør inntrykk, skaper en følelse eller minner om noe.
Boken er ikke spesielt tykk, under 200 sider, noe som gjerne gjør det lett å «hive sæ me» selv om du har en travel hverdag.
Velkommen!
Viser 67 svar.
Hei alle!
Da settes det sluttstrek for Alexander Wolf, men ikke for POP-UP lesesirkelen.
En kort oppsummering av egen erfaring:
Målet var i utgangspunktet å engasjere og å tilpasse opplegget for både uerfarne, som meg selv, og de som har flere lesesirkler bak seg. Om jeg lyktes med dette i gjennomføringen er ikke jeg den rette til å svare på, men jeg vil si, at jeg helt sikkert vil gjøre dette igjen. Jeg har kost meg.
Jeg mener boken er perfekt for samlesing, for refleksjon og analyse, både pga lengden og på grunn av alt som ikke skrives, men som kan leses mellom linjene.
Jeg kunne gjerne filosofert ennå mer om hvordan disse karakterene har valgt å leve sine liv og om årsaken til deres valg, men skjønner at dette ikke er stedet for denslags.
Jeg hadde nok en urealistisk forventning om større deltagelse i diskusjonen, men det hindrer meg ikke i å være tilfreds med oppslutningen. Takk til alle som var med. Om noen fortsatt ikke har fått delt det de har på hjertet angående boken, er det selvsagt ennå mulig å kommentere eller skrive et innlegg.
Vi får aldri vite om Wolf faktisk «tok sitt eget liv» på slutten, om han gikk inn i denne situasjonen vel vitende om utfallet, men sånne ting appellerer til nysgjerrigheten og gjør dette så spennende å dykke ned i.
Nå er POP-UP sirkelen etablert, og det er fritt fram for enhver å ta initiativ. Har du en bok du kunne tenke deg å lese sammen med andre, er det bare å poppe opp. Du bestemmer og leder deltagerne gjennom boken på din måte. Torill har til og med laget en egen liste for opplegget POP-UP lesesirkel, hvor bøker kan legges til etterhvert.
På gjenhør alle bokormer!
Det var visst mange flere enn meg som var førstegangs-lesesirklere, så mangelen på kommentarer kan kanskje ha med det å gjøre? Vi mangler litt erfaring, alle mann :)
Men jeg synes det var gøy, takk for initiativet
For meg var det litt tvetydig å lese denne boken. Tittelen på boken interesserte meg veldig, ettersom jeg har en god venn som er en absolutt navnebror - Alexander Wolf. Han er ikke en så epatisk person, som i boken, sannsynligvis kan han til og med kalles vanlig.
Jeg lyttet til lydboken først på russisk og leste den deretter på norsk, da jeg bare er i ferd med å lære meg norsk.
Jeg ser frem til diskusjonsdagen med utålmodighet.
Så morsomt, det er et kult navn. Ser veldig fram til å høre dine innspill, særlig spennende siden du kan sammenligne originalspråket med den norske oversettelsen.
Kanskje du kan si litt om hvorfor man, i russisk litteratur, ofte ser mer enn ett navn bli brukt om en og samme person?
Jeg kan antakelig ikke svare på dette spørsmålet: Hvorfor bruker vi forskjellige navn på samme person? Men for meg høres det helt normalt ut.
Hvis vi vurderer navnet Alexander, i forskjellige situasjoner og forskjellige mennesker kan kalle ham: Sasha (det kan være både kvinnelig og mannlig navn), Sanya, Alexander, Sanyok, Shurik, Sashenka, Alexander + fars navn. Hvis gutten og farens navn er Alexander, kan vi kalle ham San Sanych, men dette er bare muntligspråket.
Det er ikke alle navn som har så mange ord:)
Fascinerende at Alexander kan bli kalt så mye forskjellig, oppstår det ikke forvirring?
Antar at det ikke kan sammenlignes med det vi gjør i Norge, med å forkorte navn eller gi kallenavn. Kanskje noen andre vet hvorfor russisk har denne språklige tradisjonen?
Hallo POP-UP lesere!
Da kan jeg i likhet med 5 andre bekrefte meg ferdig med boken, og jeg filosoferer over innholdet.
Det ble ikke satt en sluttdato for lesingen, men siden boken er tynn antar jeg likevel at flere er ferdig eller nærmer seg slutten. Så, da lurer jeg på om det kan passe å sette en sluttstrek for lesingen onsdag 24. januar?
Om ingen har innvendinger, går startskuddet for synsing, opplevelser, tolkning og hva annet du ønsker å dele av tanker om innholdet, førstkommende torsdag.
Selv sitter jeg igjen med ulike inntrykk og undres over flere ting, og det er jeg sikkert ikke alene om.
Jeg oppfordrer alle til å delta i den kommende samtalen. For å få et utbytte av å lese sammen er det kjekkest om alle bidrar. Da får vi en bredere forståelse, vi lærer av hverandre og får gjerne nye vinklinger og tanker om innholdet.
Kom med egne, eller følg med på innspill og meningsutvekslinger og kommenter gjerne.
Ha en finfin dag :)
Jeg hørte boka på lydbok og det fungerte ikke så godt for meg med denne boken tror jeg, det er et vakkert språk, men tidvis komplisert og jeg tror at jeg ville fått et helt annet utbytte av å lese den selv. Noen av setningene var lange og kunne med fordel vært lest saktere og kanskje flere ganger. Med lydbok forsvinner noe i farta og jeg syns jeg lettere går glipp av litt her og der. Jeg syns det var et spennende nytt beskjentskap, men må nok lese den på papir for å se den for det mesterverket jeg tror den er.
Fullt forståelig. Når jeg nå leser papirutgaven, har jeg tenkt på at dette ville vært vanskelig som lydbok. Har ennå ca 50 sider før jeg er ferdig. Kanskje alle er ferdig til mandag.
Enig med deg. Jeg hørte den første gang på lydbok og leser den nå som e bok. Det er nesten som om jeg ikke har lest den før. Jeg husker handlingen, men det er som en helt annen bok. Ffordelen er, at hvis du bestemmer deg for å lese den fysisk, så kan du kose deg med den i stedet for å jage avgårde for å finne ut hva som skjer.
Da jeg hadde hørt den som lydbok kunne jeg ikke helt forstå hvorfor den var så oppskrytt, selv om det var morsomt å høre noe nytt. Den gir helt annet inntrykk nå når jeg leser saktere.
Side 89
Øverst på siden blir jeg utfordret, kanskje noen kjenner seg igjen. Jeg har lest denne lange og innholdsrike setningen flere ganger, uten at jeg helt forstå hva han forsøker å si.
Kanskje noen tar utfordringen med å si dette med enkle ord? :)
«Og selvsagt, forut for dette gikk sammenbruddet av en hel verden av abstrakte ting, der primitive og rent kroppslige begreper ble ringeaktet, og der en egenartet livsfilosofi, i utgangspunktet bygget på en fornektelse av materialismens dominans, var langt viktigere enn hvilke som helst sansereaksjoner - den verdenen som den kvelden på et øyeblikk oppløste seg i en ordløs muskelbevegelse.»
Jeg leser ikke boka, men deler oppfatningen til både Mads og Lillevi. Jeg hadde likevel lyst å forsøke å si dette enklere, men "tørrere".
* En verden av abstrakte ting var langt viktigere enn hvilke som helst sansereaksjon. Hvor det viktigste var å se ned på det kroppslige og primitive, og å ha en særpreget livsfilosofi som bygget på en fornektelse av materalismens dominans. Men den verden oppløste seg på et øyeblikk da han opplevde magien som en sanseerfaring kan gi.
Godt forsøk, men jeg savner poesien.
Det var også hensikten, derav mitt "tørrere". ;)
Det er den Gazdanov har tatt seg av :)
Takk for innspillet, det var nettopp en slik enklere og «tørrere» formulering jeg var ute etter. Du klarer å si det samme, på en veldig enkel måte.
Så bra, og takk! :)
Det enkle er ofte det beste. Kan vere ein person som har sett røynda gjennom abstrakte resonnement og teke avstand frå det materielle, men alt rakna etter at ein ordlaus muskelbevegelse opna for ei ny forståing.. Kanskje det minna han om noko frå barndomen?
Dette var definitivt en enklere måte å si dette på. Takk for innspillet.
Side 89
Denne var ikke enkel.
I mine øyne rommer den lange setningen en refleksjon over jeg-personens forhold til den gåtefulle eksil-russerinnen Jelena Nikolasjevna. Og kanskje også over hans eget liv.
«Og selvsagt, forut for dette (= møtet med Jelena) gikk sammenbruddet av en hel verden av abstrakte ting» (…) «– den verden som den kvelden oppløste seg i en ordløs muskelbevegelse (= samleiet)». Munner setningen ut i øyeblikket der alt annet enn det rent fysiske, kropper, den kroppslige sammensmeltningen og ekstasen, er borte for jeg-personen.
En slik tolkning kan bygges opp under av Jelenas kommentar: «Kanskje det er fordi vi tross alt kan leve uten filosofi, men hvis det andre som du snakker om ikke hadde eksistert, hadde menneskeheten vært truet av tilintetgjørelse i en eller annen form.»
I hele boken er det en underliggende tone, noe uuttalt. Tidlig i boken snakker jeg-personen om en splittelse i seg selv. På side 33 uttaler han: «Alexander Wolfs skjebne interesserte meg også fordi jeg selv hele livet hadde lidd av en uovervinnelig og vedvarende splittelse, noe jeg forgjeves hadde prøvd å bekjempe, og som hadde forgiftet de beste timene av mitt liv.»
Kan denne selvinnsikten ha noe med refleksjonene over forholdet til Jelena Nikolajevna å gjøre?
Andre synspunkter!
Jeg forsto setningen akkurat som deg. Dette med splittelsen har jeg ikke funnet ut av. Leser sakte og har bare kommer til side 111 av 168.
Det var fint å høre, Ingunn! Jeg begynte å lure på om jeg var alene om denne tolkningen, som for meg var ganske innlysende.
Så kan det jo også ligge noe mer mellom linjene.
Så gøy, du tok utfordringen. Det samme gjør Hufsamor og det digger jeg dere for. Tror absolutt på at dette dreier seg om den splittelsen han kjenner på tidligere i boken og også at det er i dette øyeblikket forelskelsen oppstår. Som du sier, Hufsamor - Bang!
Han ser jo tilbake og oppsummerer hva som har skjedd - når og hvorfor.
Jeg har sett på setningen igjen og igjen, og jeg synes den er irriterende og unødvendig kronglete, lik flere andre i boken.
Kan den siste delen av setningen bety at øyeblikket forsvinner, fordi han åpner øynene, som det stod at han lukket i forkant av tankerekken? «- den verden som den kvelden oppløste seg i en ordløs bevegelse»
Heisann, nå har jeg tatt dere igjen!
Jeg ser at han avslutter denne delen med å si:
«endelig levde jeg et virkelig liv, et som ikke lenger halvveis besto av erindringer, savn, forutfølelser og uklare forventninger, slik det til nå alltid hadde vært.»
Jeg innbiller meg at det er denne forandringen han prater om i den usannsynlig lange setningen sin :D
Når det gjelder den ordløse bevegelsen kan det godt hende jeg er helt på jordet, men like før skriver han om smilet hennes og om hans hånd som berører henne når hun går inn i drosjen… jeg oppfatter det slik at det er i et av disse øyeblikkene forelskelsen flammer opp og det er da forandringen inntrer for ham
Skulle vært morsomt hvis flere hev seg på og kom med egne funderinger!
Hm. Jeg har lånt boka som e-bok, og den har ikke sidetall…
Og jeg har ikke kommet hit, så uten å kjenne sammenhengen:
Han har vært opphengt i filosofi og abstrakte tanker og ideer:
«Primitive og rent kroppslige begreper ble ringeaktet»,
«en filosofi bygget på en fornektelse av materialismen dominans»
(Hadde vi ikke et fint fremmedord for det her tidligere i tråden?)
Jeg ser for meg at han har vært det vi gjerne kaller ‘verdenfjern’ og litt av en filosof
Han har muligens følt seg adskilt fra den materielle verden, virkeligheten ?
Men bang, så skjer det noe…(er det nå han blir forelsket, tro?) som drar ham ut av hodet sitt og inn i virkeligheten…
(Hva er den ordløse muskelbevegelser?)
Nå er jeg spent på andres kommentarer!
Kontemplativ var fremmedordet jeg tenkte på
Ordboka sier: kontemplativ betyr grublende, innadvendt eller fordypet i tanker.
Gjelder et stille og tilbaketrukket liv, fundert på kontemplasjon (altså fundering)
Så han var kontemplativ (hvis det er slik man bruker ordet)
Men i løpet av et øyeblikk raser det universet sammen for ham, og han blir revet ut av sin kontemplasjon og inn i virkelighetens, den materielle verden…
Da har jeg også lest ut boken og kan si meg enig med mye av det som allerede er skrevet om denne - god språk, fin flyt og stemning. Glad for å ha lest den. Boken er gitt ut som en gjenoppdaget klassiker. Forstår godt at den ble med i utgivelsen av "oversette mesterverk". Hovedpersonens minner, hans skyldfølelse og kvaler oppleves som helt relevant også for oss lesere i dag - i hvert fall for meg.
Jeg la merke til at boken "Lucy" - som vi har lest sammen i Lesesirkelen her på Bokelskere - også er med i den gruppen av "oversette mesterverk".
Lest ut boken
Boken hadde så nydelig språk, fin flyt og stemning, at jeg leste den ut på et par dager. Jeg har lest oppmerksomt, og har lest deler av boka flere ganger. Overordnet så synes jeg at det som beskriver boka best er stemningen språket i boka fremkaller. Språket gjør at man kommer inn i en flyt når man leser, og dette gjør at man opplever den stemningen som beskrives veldig godt.
Dette er en bok med flere lag. Det er selve handlingen; beskrivelsen av drapet, som setter rammen for resten av boka. Så er det beskrivelsen av det som denne handlingen/opplevelsen gjør med livene til de som er involvert, hvordan det påvirker deres syn på - og opplevelse - av livet og døden. Det er nesten en form for uvirkelig stemning i boken, og den oppleves også filosofisk. Jeg har notert meg ordene Filosofi, Liv og død, Det å leve, Lykke, Film Noir.
Dette var en bok som ga meg en god følelse etter å ha lest den, og det kan godt hende jeg leser den en gang til.
Ser fram til å delta i samtaler om boka, både med dere som er underveis i den, og dere som er ferdig.
Hei alle POP-UP-lesere.
I dag går startskuddet for samlesingen av «Gjenferdet av Alexander Wolf»
Nå er det opp til oss hvordan fortsettelsen på denne «tråden» blir. Jeg gleder meg og håper alle bidrar med innspill om innholdet.
Dersom noen velger å komme med betraktninger eller annet underveis, tenker jeg det er flott om det refereres til sidetall.
Ønsker alle en strålende uke med russisk litteratur i fanget.
Jeg har kommet til side 63, og liker det jeg leser så langt. Det er noen fremmedord som jeg måtte slå opp, f.eks side 20 diminutive, side 32 futurum, side 34 kontemplativ. Jeg undres om det er oversetteren som aktivt bruker disse fremmedordene for å fremheve yrkesbakgrunnen til jeg-personen, han er jo journalist/skribent, eller om forfatteren har brukt dette originalt på russisk.
Jeg har ikke tenkt over disse fremmedordene, synes bare de glir godt inn. Den fine balansen mellom de poetiske vendingene og de litt fremmedartete, dels akademiske uttrykkene er med å skape forfatterens spesielle stemme. En stemme som kler bokens jeg-person.
At boken ble utgitt i 1947 spiller antakelig inn. Jeg vet ikke om oversetter Dagfinn Foldøy har modernisert språket noe. En drivende god oversettelse uansett.
(Et sidesprang, jeg synes det er svakt at bokbasen som regel bare oppgir når den aktuelle utgaven kom, ikke året for førsteutgaven.)
Original tittelen - Prizrak Aleksandra Volfa. (oversatt 2021 av Dagfinn Foløy), opprinnelig oversatt i 1947, men der er ingen henvisning til førsteutgaven eller til oversetter.
Boken finnes i NB.no kun fra 2022 under navnet - Gajto Gazdanov, men er utilgjengelig.
Den engelske tittelen - The Spectre of Alexander Wolf (oversatt i New York 1950 & London 2013)
Oversetter Dagfinn Foldøy (født 1953), oversetterforening, Dagfinn Foløy
Forfatterens offisielle navn : Gazdanov, Georgi Ivanovich
Jeg er ofte nysgjerrig på fremmedord, og ser at det krydrer språket. På en måte får jeg-personen høyere status ved bruk av fremmedord, fremstår skolert, akademisk som du sier.
Spennende innspill, også kjekt å høre at du tar deg tid til å slå det opp. Håper det gav mening til innholdet i avsnittet.
Det skulle ikke forundre meg om svaret på dine undringer er, begge deler, at oversetteren har gjort en god jobb og at forfatteren vil poengtere at personen er språkkyndig.
Skulle jeg begi meg ut på en gjetning, for det er det det blir, er det mulig at det i det russiske språket er vanligere å referere til språket og handlinger på denne måten, de to første ordene handler jo om grammatikk. Så vidt jeg vet har russisk en enklere grammatikk enn norsk. Verb for eksempel, har kun tre tider, fortid, nåtid og fremtid.
Ordet kontemplativ er både flott og beskrivende. Kanskje vi alle fra nå av skal prøve og implementere ordet i vår daglige tale.
Norsk har mange spennende og gode ord som brukes for sjelden, men det er kult å se at bruk av ord «smitter». For eksempel tror jeg langt flere nå, enn for ti år siden bruker ordet «prokrastinere». En liten digresjon der, altså :)
Så spennende om russisk grammatikk, det visste jeg ikke.
Nå side 82
Jeg merker meg veldig lange setninger, med avstikkere i flere retninger, og et nydelig poetisk språk, bare hør må denne beskrivelsen:
«I stillheten som inntrådte var det bare musikken fra etasjen over som nådde meg, det var noen som spilte piano, svært markert og langsomt, det ga et inntrykk av enorme lyddråper som falt, en etter en, på flytende glass.»
Jeg ser det for meg og opplever det som nydelig.
Har lest til side 36
Boken er så medrivende at jeg har vansker med å holde mitt forsett om å lese langsomt og oppmerksomt. (Jeg leser den for annen gang.) Enig med deg, Hufsamor, språket er godt; stemningsskapende, presist og mettet.
Bare noen ord for å plassere handlingen i tid og sted. Opptakten til det hele, mordet, får vi opplyst skjer under den russiske borgerkrigen og på de store slettene sør i Russland (det kan ha vært området der dagens Ukraina ligger). Den russiske borgerkrigen fulgte i kjølvannet av oktoberrevolusjonen i 1917 da bolsjevikene («de røde») tok makten. «De hvite» organiserte seg, med støtte fra en rekke land, med det mål å bekjempe bolsjevikene og reversere revolusjonen. Denne krigen pågikk fra 1918–1922.
Vi vet ikke nøyaktig når jeg-personen forlot Russland, men 15 år senere traff en annen eksilrusser i Paris, Vladimir Petrovitsj Voznesenskij. Dette må altså være i tiden før annen verdenskrig, mot slutten av 1930-tallet. Jeg-personen er fortsatt en relativ ung mann.
Takk for datoer og steder! Det gjør historien enda mer levende!
Har lest til og med side 72
Takk for dette innspillet Lillevi. Veldig greit å få tidfestet dette og oppklart hva det innebar at han kjempet på de «hvites» side. Det betyr også at han er tidlig i 30-årene når han møter Vladimir, siden han var 16 år da han skjøt.
Hei. Da har jeg lest boka, og er litt usikker på hva jeg gjør nå :) Som sagt så er dette første gang jeg deltar i en lesesirkel. Hvis jeg skal røpe hva jeg mener om boka så var den for meg en bok som tar opp noen tema som traumer, rett og galt, livet i eksil og fremmedgjøring for å nevne det viktigste. Selve handlingen var tidvis spennende. Jeg venter litt med å trille terning til dere andre har lest den. Hvis meningen er å analysere boka, vil etterordet hjelpe veldig for de som ønsker det.
Flott innspill. Virker som du har fått med deg mye som du kan bidra mer med i fortsettelsen. Det er så kult at du hiver deg ut i dette, og bidrar, selv om du kjenner på usikkerhet. Bare følg med i tråden og hiv deg med i andres innspill og kommentarer. Når sluttstreken for lesingen blir satt - ønsker «jaffal» jeg å høre så mye analyse som mulig 😊
Jeg har allerede hørt igjennom boka som lydbok, nå leser jeg om igjen, saktere, og koser meg med stemningen og språket. Allerede en av de innledende setningen synes jeg setter stemningen og gir en smakebit på språket:
«..i den allmenne strømmen av hendelser på den tiden kunne det lett fortone seg som en ubetydelig detalj, særlig fordi det i de få minuttene og sekundene forut for episoden, bare var vi to som var interessert i utfallet – jeg og en til, et for meg ukjent menneske. Så var det bare meg igjen.»
Må bruke prosentregning siden jeg hører boken. Startet uken med en 10% begynnelse. Tror dette blir en fin opplevelse. Kanskje dette er en Murakami-aktig lek med sjel/bevissthet. Gleder meg til resten.
Stemmer, det var flere som hadde denne som lydbok. Tror ikke det er så nøye med sidetall, å referere til handlingen fungere nok like bra. God tur videre i historien.
Hei.
Velkommen og takk til alle som er med, veldig gledelig. Da ligger alt til rette for allsidige innspill. Til dere andre, det er ennå ikke for sent, du er hjertelig velkommen.
Jeg lovet å dele noen tanker i forkant av lesingen, det tenker jeg er nyttig for å få best mulig utbytte av denne digitale sammenkomsten.
Så langt er vi 13 stykker, unike mennesker med ulik bagasje. Ulike lesere har gjerne ulike oppfatninger, og nå får vi muligheten til å utforske den forskjelligheten, men også likheter hos hverandre.
To av dere har noen passende sitater på profilen, som gjerne kan ligge til grunn for en felles leseopplevelse som denne: «Enhver skaper selv den bok han leser» og «...man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om.» Vi berøres, ser for oss bilder, tolker og trekker gjerne paralleller til egne liv. Jeg håper vi med nysgjerrighet og respekt kan skape trygghet til å dele det vi måtte ønske.
Om du foretrekker å tilnærme deg teksten analytisk, er det helt topp. Her mener jeg at en ikke trenger å beherske diverse analysemetoder for å bidra. Det finnes ingen korrekt tolkning eller fasit så jeg håper vi kan dele våre ideer med visshet om ikke å bli «slaktet», samtidig som jeg synes vi må tåle å bli litt utfordret :)
Siden flere er uten erfaring fra lesesirkler, hiver jeg ut noen ideer om hva som kan være interessant å løfte fram før vi begynner lesingen. Dette er ikke ment som føringer eller noe man må mene noe om, men som motivasjon til å lese oppmerksomt.
Du kan legge merke til egen opplevelse (blir du f.eks provosert, glad eller berørt på en annen måte?). Karakterene i boka (hvordan beskrives de, er de troverdige, er det noe interessant med dem?). Miljøet (hvordan ser det ut der handlingen foregår, ville du reist dit?). Du kan være oppmerksom på språket, tematikken eller skrivestilen. Minner innholdet om noe annet du har lest? Du kan si noe mer overordnet om hvorfor du likte/mislikte boken, eller om du lærte noe av den. Muligens gjør du deg tanker om forfatteren som skrev denne boken på en helt annen tid.
For all del, ikke ta fram penn og papir, dette skal kun inspirere. Vi skal ha en god leseropplevelse, nyte, og kanskje lese med lavere hastighet og større konsentrasjon og årvåkenhet enn vanlig.
Ønsker du å dele forventninger og tanker, tror jeg det kan komme oss alle til gode.
Ser fram til å høre fra deg :)
Du har laget et inspirerende og fint opplegg, Piippokatta!
Jeg skal lese boken for annen gang og kom i tanker om den svenske litteraten Olof Lagerkrantz’ ord om kunsten å lese og skrive: «Første gang man leser, er det nesten uutholdelig spennende. Annen gang får man både spenningen og den tryggheten som kommer av at man vet hvorledes det går.»
Nå husker jeg ikke så mye av hvorledes det går, bortsett fra at jeg likte det svært godt. En bok med et eget driv og mange lag og aspekter. Denne gangen skal jeg gi meg god tid – og gleder meg til å utveksle synspunkter med dere underveis.
Artig at så mange har meldt seg på.
Lykke til, til oss!
Takk, nå gjenstår det å se hvordan deltagelsen blir i fortsettelsen. Jeg gleder meg i alle fall til å høre dine og de andres synspunkter.
Jeg ser også fram til å lese den igjen, jeg husker hvordan det går, men ikke veien dit. Så i likhet med deg vil jeg ta meg god tid og lese med større oppmerksomhet. Husker at det var flere relasjoner som krysser hverandre - tror jeg :)
Lykke til, til oss!
Hei Piippokatta
Et godt initiativ med en POP-UP Lesesirkel
Kanskje gir dette mersmak (å være en del av en lesesirkel).
Jeg håper at det er OK at jeg gjør oppmerksom på vår faste lesesirkel her på Bokelskere.
Vi leser ca. 5 bøker i året sammen.
Vi kommer til å velge felleslesingsbok i begynnelsen av månedene januar-mars-mai-aug-okt.
Vi tar gjerne i mot flere deltakere.
Bifalles. Vi har lest mange bra bøker der hittil. Noen fine alternativer å velge mellom denne gangen også.
Fikk lyst til å være med på denne jeg :)
Jeg blir gjerne med :-)
Hei igjen.
Takk for respons, tips og gode ord, og takk for motivasjonen Lillevi.
Om det er flere som ønsker å lese sammen med oss er det ikke for sent og bli med. Det er fortsatt tid til å skaffe boken (oppstart om 1 uke) og som Stig tipser om finnes boken hos Storytel.
Veldig greit at vi blir en gjeng hvor noen har erfaring fra lesesirkler og flere er uøvet, som meg. Jeg er likevel ikke helt uten ideer for hvordan dette kan bli en god leseopplevelse og påfølgende samtale for alle. Jeg kommer tilbake med noen tanker, så kan vi gjerne ha noen meningsutvekslinger før vi går i gang med lesingen.
Velkommen til alle og på gjensyn til dere som allerede er med :)
Så lang et vi 13 deltagere:
Kristine Louise
Eli Hagelund
Hufsamor
Lillevi
EBDN
Stig T
Anniken L
Ingunn S
KatiMai
Laila
Krira
Torill Revheim
og
Piippokatta
Lånte med meg boken fra biblioteket i dag.
Hei.
Godt nytt år.
Jeg vil gjerne delta.
Kan jeg bli med?
Hei.
Godt nytt år.
Så klart du kan bli med, her er rom for alle.
Velkommen.
Flott initiativ! Jeg blir med :)
Jeg blir med, har lånt boken på biblioteket.
Boken er også tilgjengelig digitalt på Boobites.
Boken finnes også på BookBeat og Nextory.
Denne boken ser veldig spennende ut! Takk for initiativ, jeg hiver meg med☺️
Jeg er med og følger tipset om Storytel.
Jeg slutter meg til, aldri vært i lesesirkel, men vil gjerne bli med på denne :)
Jeg og, tusen takk for initiativet, Piippokatta!
Når tenker du vi skal begynne?
Flott initiativ! Jeg vil gjerne delta, men har aldri vært med i noen lesesirkel før så hva jeg begir meg ut på vet jeg ikke😅
Jeg har heller aldri vært del av en lesesirkel, så dette blir spennende. Jeg sjekket Storytel, og boka finnes der å hvis noen har interesse av det.
Så da er jeg med 15. januar.
Sist sett
