Bokelskere.no

Eg har ikkje eit godt svar til deg, men ditt spørsmål stemmer overeins med nokre spørsmål eg stilte meg på slutten. Det vart laga plass til eit namn under prestens på gravsteinen hans. Enkefrua vart begravd ved sin avdøde mann og Astrid som presten var forelska i, var allereie gravlagd. Var det Astrid d.y. som skulle gravleggast saman med han? Og kva skjedde med ringen? Astrid omtala han som "min prest og min venn", er det nok til å velge å få ei felles grav, eller vart Astrid og Astrid til eitt? Det var Lars Mytting som las boka for meg, så litt vanskeleg å bla seg tilbake og grunne på slikt. Å høyre han lese med sin nydelege dialekt var rein lykke :)

Det er gåtefullt, ja. Jeg opplever at Astrid og Astrid d.y. blir ett her. Men så står det helt på slutten der Astrid d.y. besøker Kais grav og støpulen: "Endelig hadde hun nådd ham igjen i tiden. Når hun selv kom til ende, ville de som fortsatt undret seg, forstå hvorfor det var satt av plass for et navn til på Kai Schweigaards gravstien." Og så minnes hun en eldgammel lovnad, klokkene ringer og hun "sender seg av sted, forbi gravstøttene og stavkirkemuren, over Løsnesvatnet og dalsidene, videre utover og høyere oppover.
Oppover og oppover, til stedet høyes oppe, der slekter svimler."
Skulle hun møte Kai der? Og hvordan kunne hun ha nådd ham igjen i tiden her?

Takk for konkretisering av dei siste linjene i boka, Reidun. Det gir jo litt meining at ikkje alt skal kunne forklarast i denne trilogien, at der er meir mellom himmel og jord enn vår fatteevne.

Ja, det tror jeg absolutt, Bente! Kan du huske at da Kai fikk se den nyfødte ny-Astrid, står det at hun kjente ham igjen? Ja, her er det ikke bare rett frem, her er det magi så det holder. Astrid gifter seg jo heller aldri, og i første bok tenkte jeg alltid at det var Kai hun skulle ha hatt. Altså den første Astrid! Hun hadde selvfølgelig også blitt en flott prestefrue.

Ja, vi får vel berre slå oss til ro med at dei sikkert fekk kvarandre til slutt. Fin trilogi var det i alle fall :)