Bokelskere.no

Tusen takk for den perfekte bursdagsgaven til min mann, Nicolai Alexander!

Etter å ha hatt boken liggende siden du skrev om den, opprant endelig dagen! Gubben, som er svært fasinert av skjærer, og stupte fluksens inn i den, humret og koste seg. Selv har jeg bare hørt partier han ivrig har lest opp, og tittet på de eventyrlige bildene. Den skal bli lest.

Men Skjæreboka var ikke enkel å få tak i. Omsider fant jeg at «Natur og fritid» på Sørvest-landet hadde kjøpt opp restopplaget. Takk igjen for at du gjorde meg oppmerksom på denne boken.

En stor takk til deg, Lillevi, som fortalte hvor jeg kunne få tak i boka. Jeg fikk bestilt den fra «Natur og fritid», og tror det var det siste eksemplaret de hadde. Det ble en svært populær julegave til kailln. Ekstra stas ble det da jeg oppdaget at han kjenner forfatteren :-)

Så morsomt å høre, takk! Da har vi begge menn som liker skjærer :-)

Takk for tipset. Har nå bestilt boken. Jeg er ikke akkurat opptatt med fugler.

Det trigget heller hukommelsen. Husker far fortalte om en skjære som kom og inspiserte ham når han klippet plenen, ikke var skjæren opptatt av mark eller noe slik. Senere kom skjæren fram hver gang far var i hagen og med seg hadde hun ungen med seg. Ungen var ikke helt perfekt viser det seg, men mamma skjæren var like stolt av ungen sin allikevel.

Dette hendte for mange år siden.

Søt historie Kirsten. Vi får lage en liten skjære-lesesirkel, nå er vi 3 som har boken og ønsker å lese den :)

Da kan jeg følge opp med min manns yndlings-skjærehistorie 😊

To skjæreunger rotet rundt, som skjæreunger gjør, på plenen utenfor kjøkkenvinduet vårt. Lette etter mark og mat og lekte seg. En trost begynte å plage dem, stupte ned mot dem og prøvde å jage dem. Til å begynne med lot ikke ungene seg affisere, men etter flere angrep ble de lei av plageånden. De to lettet, fløy og hentet «mamma»! Da de kom tilbake sammen med en voksen skjære, trakk trosten seg klokelig tilbake og lot skjæreungene være fred.

Det gjelder i dyreverden også, mamma fikser :) Fin historie om hvor kjekt det er å følge med på våre bevingede venner.

Historien er sann og går år tilbake i tid. Hva det ble av fugleungen vet ingen fordi den kunne ikke fly. Vet min far var fasinert av denne skjærehistorien. Den kom bare når far ute alene. Den hoppet bak min far når han klippet plenen.

Åh! Dette var utrolig koselig å høre! :)

Bare hyggelig! Du får hilse til han fra meg, da, og si gratulerer med dagen som var! :)