Bokelskere.no

En opphauset og (ikke fortjent) oppskrytt roman. Sitter å lurer på hva i all verden jeg har mista på veien som ikke har sett genialiteten i boka så mange har omtalt. Ikke verd de gode terningkastene. Dette er ikke stor litteratur. Språket er enkelt og umodent. Lite orginal historie. Likner på mange jeg har lest før men da med mye mer rikdom og innsnirkling og blomstrende språk som gir meg noe. Dette var som barnas tyttebærturfortellinger fra skolen. Ikke imponert. Men: stor pluss for å skildre akkurat en del av norsk og samisk historie som ikke er så mye omtalt tidligere. Jeg lærte litt om utvandringene fra Finland til Norge. Det er om ikke annet noe.

Grethe Steen, som ny her på Bokelskere, kom jeg over ditt innlegg fra 8 mns siden. Beklager, men jeg må ta til motmæle selv så lenge etter at du skrev det.
Det viktigste i det du skriver, slik jeg ser det, ligger i de to siste setningene. Å lese denne boka som en lettvinn bestselgerhistorie, er for meg skivebom (og la det være sagt at jeg avskyr 13-på-dusinet-bestselgere). Prøv å lese boka som romanisert saksprosa om en svært så ukjent bit Nordkalott-historie - og les det med vekt på saksprosa.
Brita Caisa som er kven, hører til sin tids modige finner som, drevet av armod, forlater sin hjemmeregion i Nord-Finnland for å søke lykken i Finnmark (Ruijan), et land av melk og honning - om enn i form av fisk. Grovt regnet 3-400 km til fots med to barn, i et uhyre barsk geografi og klima, i et av de mange smågrupper av finner som gjorde som henne. Bare denne dimensjonen i vår norske historie, gir god grunn til å lese boka, og vente i spenning på Arvolas oppfølgere. Som du selv sier, dette er en 'historie som ikke er så mye omtalt tidligere'.
Som ugift mor har hun dessuten blitt tvunget til å gjennomgå udmykelsen og påkjennelsen som følger med kirketukt - en tilleggsgrunn til at hun vil prøve å skape seg et nytt liv i Varanger. Husk på at Brita Caisa lever samtidig med at Lars Levi Læstadius' 'vekkelse' definerer mye av livssynet hos vanlige folk i Nord-Sverige, Nord-Finnland og Nord-Norge. Da jeg bodde i Vadsø medio 70-årene var sporene etter Læstadius' lære ennå tydelige.
Brita Caisa er 'annerledes' på mange måter, og pirrer den utbredte overtroen som herjer. Handlingen foregår i det alt vesentlige i Finnmark, og selv om heksebrenning hører til en (ikke så fjern) fortid, er kvinner, spesielt når de ikke følger normen, utsatt. Så også Brita Caisa.

Til slutt kan jeg heller ikke si meg udelt enig i dine kommentarer til det angivelig enkle og umodne språket i romanen. Da jeg som svært ung og med akademisk OG utenlandsk bakgrunn, kom til Vadsø, kunne jeg nok sagt meg enig i at folks måte å uttrykke seg, virket enkel .... litt barnslig kanskje. Nå, og helt klart med Finnmark i mitt hjerte, selv om jeg for lengst er flyttet derfra, vet jeg at denne jordnære, enkle måten å uttrykke seg på, er en viktig kulturbit i den nord-østligste del av vårt fantastiske land.

Min anbefaling, les boka igjen med disse innfallsvinklene i bakhodet. Kanskje du også finner er svært annerledes roman om et knippe universelle temaer. Lykke til!