Hei Geir! Antagelig er du en ung utgave av meg selv. Uansett: Oppslukende litteraturlesning hadde jeg harde anfall av i mine unge år. Det var om å gjøre at lesningen gikk vidt og bredt som en frisk vind kan spre ilden i en tørr sommerskog. Så mye å lese! sukket jeg, og lånte bøker i et frenetisk Frøysedalsk tempo (som jeg kan kalle det, hehe). Hva ville jeg? Jo, jeg ønsket som annelingua søker å sirkle henimot i sitt svar, å gripe litteraturen. Litteraturen var et kikk i seg selv; veien fra Alexandre Dumas og de eventyrlige klassikerne gikk videre til litteraturens tungvektere som jeg leste i tenårene. Alt for tidlig, kan man si, men jeg ville ikke stoppe, kunne ikke stoppe. Jeg ville hevde meg i litterære debatter; jovisst, og lista di herr Frøysedal er imponerende! Men din egen kombinasjonsevne sier den ingenting om, ja hvordan litteraturen overføres til virkelighetens sfære - som vel er det viktige med litteraturen - tross alt, foruten å være en farlig fengende pseudoverden, et fortryllende sidespor - en årsak til avhengighet?
Jeg har vært der, og kan si at jeg er fortsatt avhengig av å lese. Alltid før jeg sovner, alltid når jeg sitter på et tog, alltid når jeg er på reise, alltid må jeg ha en bok, gjerne flere. Men jeg leser slettes ikke så mye som jeg gjorde i min før-(som jeg nå kan kalle Frøysedalske)epoke. Jeg har innsett at jeg ikke får lest alt. Jeg har innsett at det kan være like interessant å diskutere litteratur uten å ha lest alle verk til den eller den, at litteraturkunnskap med teoretisk ballast og vitenskapelig tilnærming er et gode. Jeg har tatt konsekevensen og har skaffet meg et arbeide - med litteratur og bøker ... Med sistnevnte presisering åpner jeg også opp for at sakprosaen er viktigere for meg nå, enn den var tidligere. Hvordan har du det der Geir?
Synes din tilnærming er åpen, ærlig og et sunnhetstegn som bare rakkern (aner en stor grad av selvironi). Dessuten håper jeg at du med tida finner de rette medmenneskene som deler din interesse. Du er ingen pyse der du har begitt deg inn i litterturskogen, så mye er sikkert! Lykke til!
Viser 1 svar.
Setter pris på komplimenter på løpande band her. Og eg ser nok sjølv at det er andre hobbyar som ikkje er like positive som det å lese. Det einaste negative med det akkurat no er nok at det tek studiane sin plass. Har alltid drøymt om å jobbe direkte med litteratur, gjerne då som bibliotekar, anmeldar eller kanskje til og med forfattar. kven veit. Og det er noko rart og dynamisk med lesinga i seg sjølv; har du lest ei bok klarar du deg med den, men når du har lest hundre må du berre fortsette. Eg ser du har ei flott samling sjølv, må innrømme at eg til tider har sett gjennom den og lest ein del av dei.
For meg er det nok litt skuffande at det ikkje er mulig og få lest alt. Men det er nok ei trøst at det er ikkje alt som er like bra heller, så det kan eg leve med. For ein månad sidan fekk eg vite at eg hadde ein uoffisiell noregsrekord i antal leste bøker på eit år,- det er klart at slike ting gjer det berre meir spennande, og det triggar meg til å fortsette. Og det er planen! det er vel ikkje så mykje å tape på det..
Takk for eit godt innlegg, eg er heldigvis ikkje den einast e der ute med fasinasjon over litteratur..
Takk, takk. Lukke til med eiga lesing!