Høstens sensasjon er en annerledes roman!
I stil minner den om Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar. Det er den språklige stilen som er årsaken. Men der Shakar nøyer seg med at en av hovedpersonene har et ungdommelig, muntlig flerkulturelt ungdomssspråk, så tar Lovrenski det helt ut.
Heldigvis har boka en ordlise som hjelper leseren! Men det er likevel krevende for en hvit etnisk norsk mann i 60 årene å henge med i svingene! Til tider blir språket for meg en hindring og derfor ender jeg opp med å trille en 4'er. Men jeg er da heller ikke målgruppen.
Boken har en dyster handling som gir en ærlig og deprimerende skildring av et ungdomsmiljø preget av rus, kriminalitet og slåsskamper.
Boken er skrevet med kjærlighet og omsorg for kamerater, kjæreste, foreldre og søsken!
Den muntlige stilen gjør at sidene er korte og boka leses raskt.
Boka anbefales. Den gir oss en troverdig skildring om en hverdag som er fjern og uforståelig for mange av oss. Men som dypest sett handler om at vi alle dypest kun er mennesker med de samme behovene, og vi alle ønsker å ha det godt med de vi er mest glade i!
At det er en svært ung mann som står bak romanen er imponerende!
Viser 1 svar.
Enig i din vurdering - en god debut (Men Shakar sin "Tante Ulrikkes..." synes jeg var langt bedre. Nettopp lyttet den - morsom sosiolekt å lytte til, og fint at forfatteren leser selv. Må innrømme at det var ikke alle ordene jeg forsto, men en del skjønner man fra sammenhengen. Hele boken ble nesten som en slags rapping - interessant innhold og god debut, selv om jeg ikke velger å trille topp terning på den. (Heller mer mot 4+)