I Lone Aburas’s kompromissløse bok «Det er et jeg som snakker» ble jeg fengslet av den kraftfulle monologen hennes fra første stund.
Selv om boken er kort og tydelig, hendte det at jeg av og til ramlet av i svingene pga litt lange setninger.
Det er vanskelig å sette ord på eksakt hva jeg mener, siden jeg synes de lange setningene også fungerer som et kraftfullt virkemiddel.

Boken oppfordrer til å engasjere seg, bli sint og bli oppmerksom på samfunnet vi har rundt oss. Jeg anbefaler den varmt videre.

Godt sagt! (0) Varsle

Sist sett

Gjermund HaugeNorahLars MæhlumTatiana WesserlingJohn LarsenSolveigGrete AastorpPiippokattaEvaCarine OlsrødAnne-Stine Ruud HusevågTralteHildeToveHegeAmanda ADemeterMorten JensenHelena EJanne Kristin HøylandTove Obrestad WøienErlend SamnøenMorten MüllerHeidi Lingar hKaramasov11Harald KSolVidar KruminsTor Arne DahlSigrid Blytt TøsdalHeidi Nicoline ErtnæsLilleviToneChristofferIna Elisabeth Bøgh VigreAnn ChristinAnne Berit GrønbechJannagretemor