«Historien om verden er også fortellingen om menns behov for å holde kvinner nede»
Bokens handling utspiller seg i byen Lepzig i Tyskland på 1600-tallet.
Femten år gamle Anna Voigt blir mistenkt for å ha drept sitt nyfødte barn som blir funnet nedgravd i urtehagen.
Romanen innleder;
«Anna hadde så vidt gjort seg ferdig med barndommen da de begynte å hugge etter henne. Det mente de var helt nødvendig».
At denne boken omtales som en makaber lesefest er det ingenting å si på.
Renberg besitter en forfatterkunst av de sjeldne. Du kan simpelthen ikke unngå å bli grepet av teksten.
Han har en unik evne til å skildre sårbarhet, bitterhet, hat og forakt, men også de helt enkle tingene som blir så mye større i et så praktfullt litterært verk.
Når jeg leser gråter jeg med Anna, bekymrer meg med moren og blir den fortvilte hevngjerrige faren hennes.
Det var forøvrig kapitlene om Hr. Voigt og hva han ble redusert til som gjorde størst inntrykk på meg.
Renberg får meg, akkurat som han gjorde med «Tollak til Ingeborg» til å se handlingen som utspiller seg gjennom karakterenes øyne. Du lider med dem.
