Ukjent bok og noen ganger gjør det susen.
Jeg leste denne boka av to grunner: Den var samlesing for en gruppe på Goodreads jeg er med i. Det var samlesing for august, og den var også en del av en leseutfordring i en annen Goodreads gruppe som jeg ble invitert i for noen år siden. Det var en leseutfordring der man valgte selv hvor mange bøker man skulle lese i en gitt periode, og handlingen skulle foregå om sommeren eller inneholde sommerrelaterte ting. Jeg leste den også fordi jeg ble interessert i den, og ikke hadde hørt om den før. Er svak for mystiske hus i bøker.
Krevende tid og forandringer
Handlingen går tilbake til 1919. Kitty Weekes ankommer Portis House. Et herskapshus som er blitt omgjort til et sykehus med ansatte og mannlige pasienter med traumer og skader etter krigen. Familien som eide huset, bare forsvant og ingen vet hva som skjedde med dem. Kitty blir satt på prøve av Matron som er sjef for de ansatte. Hun setter henne ikke barepå prøve fordi hun er ny, men Kitty aner ikke hvorfor. Og hva skjedde med kvinnen som hadde jobben før Kitty? Hun skal bare ha stukket av og etterlatt seg noen av tingene. Det virker som Kitty selv har noe å flykte fra, da hun nevner at hun ikke har andre steder å dra til. Får man vite mer om bakgrunnen hennes og hva hun egentlig skjuler? Det er også en mystisk pasient i huset. Paisent seksten. Han forlater aldri rommet og Kitty har ennå ikke truffet ham. Hva er så spesielt med ham?
I tillegg til å jobbe som sykepleier et helt nytt sted, må Kitty venne seg til nye folk og huset som består av svært merkelige lyder. Hun får også snart erfare at pasientene føles seg nervøse på grunn av huset. Hva er det huset skjuler? Hva skjedde med familien som bodde der før, og hvorfor stakk bare jenta av som hadde jobben før henne? Mange mysterier oppstår i en og samme bok.
Noen ganger er det godt å lese bøker som ikke er så synlig hele tiden, og som ble utgitt for noen år siden. Silence for the Dead ble utgitt i 2014, og den holder seg godt. Dette kan høres ut som en typisk spøkelseshus bok, men det er det ikke. Den er mer enn det.
Vakkert språk
Har hørt om Simone St. James før,og er nå overbevist om å lese mer av henne, for hun har et nesten poetisk språk når hun skriver, uten at det føles tilgjort. Hun beskriver både huset og det øde landskapet svært realistisk og med mye atmosfære. Kapitlene er korte, og det er fort gjort å lese noen sider ekstra, for man blir knyttet til både karakterene og handlingen. Denne boka kunne lett ha fått en femmer, men dessverre var det et aspekt i boka som jeg ikke likte, og som ble noe malplassert i det hele. Boka hadde vært så mye bedre uten den biten. Hva det aspektet går ut på kan jeg ikke nevne da det kan være avslørende. Hadde likt boka mye bedre hvis forfatteren kuttet ut den delen, for det føltes ikke nødvendig.
Bortsett fra det var Silence for the Dead avhengighetsskapende lesning med mye stemning, og Simone St. James skriver svært godt og levende. Likte at det var flere lag av mysterier og det enorme herskapshuset fikk nesten lik stor rolle som karakterene.
Klassisk setting og sterke karakterbeskrivelser. Håper på å lese mer av henne i løpet av høsten, og er da svært interessert i å få med meg: The Sun Down Motel.
Fra min blogg: I Bokhylla
Sist sett
