En underlig, plagsom, fengslende, leken og god bok. Det føles som om mye av innholdet i denne trilogien går over hodet på meg. Dette er noe som på sitt vis er grenseløst irriterende, men samtidig tror jeg også det er en av årets leseopplevelser som kommer til å sitte i lengst. Jeg går enda rundt og tenker på hva som skjedde med de forskjellige personene som blir beskrevet, og mistenker at jeg kommer til å gjøre det for alltid. Hele trilogien føles også som et slags "metafiksjonsprosjekt", hvor det kanskje er meningen at jeg som leser ikke skal forstå. Kanskje disse fortellingene i så måte er et slags speilbilde på hvordan verden og livet er? Det er ikke alt man noensinne kommer til å forstå, og kanskje er det heller ikke meningen at vi skal forstå?
Paul Auster skriver godt og engasjerende, samtidig som han tilsynelatende har gjort det til sin misjon å "føkke" med mange av klisjéene og tropene som kjennetegner krim-sjangeren.
Anbefales uansett til alle som liker mystikk, driv og samtidig en slags mental utfordring.
Viser 3 svar.
Spennende omtale. Det at boken står til en 5’er etter at 136 stykker har gitt sitt terningkast, sier litt om innholdet. Fristende å lese.
Godt poeng!
Spennende omtale! Eksperimentelt, subversivt og med en filosofisk innfallsvinkel? Kult! Jeg er generelt ikke så glad i krim, men dette virker som noe for meg :)
Sist sett
