Jeg leser nå på din anbefaling Sommerstykke av Christina Wolf (har kommet til side 55, her må man gå langsomt frem.) Uten helt å vite hva du (og Ntothea) legger i uttrykket «hverdagsroman uten guff» stiller jeg meg tvilende 😊 I romanen fanger jeg opp en ubestemmelig undertone – av lengsel, ubehag, undertrykte følelser, noe uforløst. Denne tonen setter seg i kroppen og gir meg fysiske reaksjoner. Kan den karakteriseres som «guff»?
Uansett, bøker som setter seg i kroppen på denne måten, er for meg svært gode bøker. Er enig med deg i at den hverken er tung eller omstendelig, men krever konsentrasjon.
Tusen takk igjen for at du trakk frem denne, TanteMamie.
Viser 4 svar.
Spennende å høre din opplevelse av innholdet. Jeg begynte også på denne, men har bare kommet til kapittel 8. Får gi det litt flere sider for å se om jeg kjenner på noe fornuftig å si om innholdet. Foreløpig undres jeg mest over hvorfor teksten oppleves som krevende, som om teksten ikke går i takt med fornuften. Jeg leser sakte og om igjen, kanskje jeg mangler konsentrasjon!? :)
Det var i spontan morgenhumor jeg skrev det med guff, syntes å mene Ntothea henviste til drama av en eller annen sort mellom mennesker som denne boken ikke er selvom det er menneskelige relasjoner her og.
Glad du liker den!
En tilleggsopplysning: Slutt å tolk, la det flyte! :)
Jeg har faktisk vært i det landskapet sommeren etter gjenforeningen ( vi måtte ta en provisorisk pram over Elben, ingen broer var bygget opp) Mellom Ludwigslust og Rostock tok vi en shortcut. Ikke et skilt, ingen stedsnavn, fullstendig fremmed: heldigvis hadde vi et kompass liggende i hanskerommet som vi navigerte etter. Ytterst sjeldent et håndskrevet pappskilt.
Slik oppleves denne boken også! En bok jeg har opplevd, en bok jeg vil eie…
Jeg tror du har helt rett, TanteMamie; bare la deg flyte med i teksten.
Jeg har nok hengt meg litt for mye opp i tidsperspektivene, de nesten umerkelige sprangene i tid, og hvem som hører sammen med hvem. Dette er en bok som er båret oppe av stemningene. Takk for påminnelsen og for din morsomme sammenligning mellom din reise i Mecklenburg og opplevelse av boken. En fin formulering: «en bok jeg har opplevd».
Jeg leser en bibliotekbok, og har som deg tenkt at denne vil jeg prøve å få tak i. Jeg prøver å begrense vår altfor store boksamling, men «Sommerstykke» hører hjemme der.
Takk til deg også, Pippokatta for din tilbakemelding.