Bokelskere.no

Hvis det stemmer at jo mindre kjennskap man har til noe/noen, jo mer tilbøyelig er man for å være ufølsom overfor eller mislike det/dem - og motsatt - jo mer kjennskap man har til noe/noen, jo mer tilbøyelig er man for å ha empati med eller å like det/dem, så vil jeg si at boken kan gjøre nettopp det. Jeg likte jo skjærer før jeg leste boken, men jeg forstod dem ikke. Nå både liker jeg og forstår dem ennå mer. Samtidig har jeg lært at en skjære ikke bare er en skjære. Det fins ulike typer skjærer, som alle er, kan og gjør mye mer enn vi vanligvis ser, eller får muligheten til å se. Boken har i tillegg gitt meg mer forståelse for atferd i dyreriket og naturens overordnede system. Jeg har fått perspektiv, og det er nettopp derfor jeg leser bøker.

Flott svar!
Jeg liker alle fugler, så også skjærer, men de er blitt litt vel tallrike i nabolaget vårt og støyer mye, særlig på morgenkvisten. På foringsplassen i vår talte jeg 15 stk. Har jo skjønt at den verste lyden, som vekker meg og andre før klokken, er et varsel om fare, og på den tiden av døgnet passer den bedre navnet «maskråka». Flere synes støyen er så plagsom at de vil fuglene til livs. Tror jeg skal ta anbefalingen din og lese boken i håp om at egen toleranse øker og sånn at jeg har argumentene klare for hvorfor vi bør glede oss over denne vanlig, men flotte fuglen.

Ja, skjære deg det bør du gjøre. Og samtidig bør du informere dine skjære naboer om at det fine naboskapet kommer til å skjære seg om de prøver å få skjæra til livs :)

Ha-ha-ha - skjære Robin, det der var skjærs morsomt…

Det var skjærdeles hyggelig å høre :)

Ja, de samler seg jo gjerne der det er størst muligheter for å få tak i mat. Jeg har også en egen foringsplass til fugler, og her har jeg mat som både småfugler og skjærer kan kose seg med. Jeg har hatt ganske mange skjærer om gangen, men det er som regel de lokale skjærene som pleier å være her. De som har territorium i dette nabolaget, altså. Når det er unge skjærer, som på denne tiden, og ungene fremdeles holder seg til foreldrene, pleier de å være litt pratsomme. Gjerne på en lavmælt, nesten syngende måte. Det er hyggelig å høre på, syns jeg. Men lyden som varsler om fare, den skarpe, høye, gjentakende lyden, pleier oftest å varsle om katt i nærheten. I vårt nabolag har vi en del katter. Hos meg må kattene hoppe over et gjerde før de kan nå foringsplassen, så fuglene får god tid til å reagere, men av og til sitter katten bare og lusker bak gjerdet, og da sier skjærene ifra til hverandre. Det er for så vidt ikke skjærenes skyld at vi mennesker vil stå opp senere enn dem, men vi kan gjøre noe: Har vi katt, kan vi være påpasselige med å ta den inn om kvelden og slippe den ut først etter at vi selv har stått opp (gjerne etter litt mat og lek også, så den jakter mindre). Du kan kanskje høre med naboene om de kan prøve det? Hvis katten holder seg unna eller rett og slett er inne, trenger som regel ikke skjærene å varsle om fare tidlig på morgenen. Da pleier de bare å spise og kose seg og fly videre. Selv har jeg prøvd å bare gå ut, beveget meg rolig mot skjærene og katten, og så har skjærene fløyet vekk, og katten trukket seg unna. Da har det blitt stille igjen. Hvis man samtidig pleier å være slem mot skjæra på en eller annen måte, kan de begynne å varsle rundt deg også. De husker ansikter. I boken står det forresten at man kan lokke til seg enda flere skjærer hvis man tar livet av skjærene som har territorium ved ditt hus, fordi de gjerne holder andre unge og ikke-hekkende skjærer på avstand. Det er i tillegg ulovlig, selvfølgelig. Men det er uansett bedre å ta vekk faren/det de varsler om, enn å ta vekk selve skjæra. Hyggelig å høre at du vil lese boken. Håper du liker den!